Forskere fant ingen tegn til svekket blodtilførsel til fosteret hos gravide kvinner som tidligere har fått barn med alvorlige avvik. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Stress hos mor svekker ikke blodtilførselen til fosteret

Tidligere forskning har antydet at stress under svangerskapet kan svekke blodtilførselen til fosteret. Men da norske forskere undersøkte dette hos gravide kvinner som var spesielt utsatt for stress, fikk de et uventet resultat.

Alvorlig stress under graviditeten kan ha en negativ effekt på fosteret, viser noen tidligere studier både på mennesker og dyr. Blant annet har tidligere forskning antydet at stress er forbundet med svekket blodtilførsel til morkaken, som kan tenkes å påvirke fosterets vekst og utvikling.

Fødselslege Anne Helbig jobber med fostermedisin til vanlig og er derfor vant til å møte gravide som opplever mye stress under svangerskapet fordi de er bekymret for fosterets helse. Men det er det usunne stresset Helbig er mest opptatt av.

– Usunt stress er det stresset du føler at du ikke takler, som kan føre til angst, depresjon og posttraumatisk stressyndrom. Når det er så alvorlig og kronisk, kan det tenkes å påvirke fosteret.

Slikt usunt stress kan for eksempel komme som et resultat av en traumatisk livshendelse, som å få beskjed om at barnet i magen har alvorlige avvik. Helbig ville derfor finne ut om slikt stress virkelig svekker blodtilførselen til morkaken og fosteret, en prosess som potensielt kan ha alvorlige konsekvenser for barnet.

Resultatene skulle vise seg å være overraskende.

Økt blodtilførsel

Kvinner som tidligere har fått barn med alvorlige avvik er spesielt utsatt for stress, angst og depresjoner i forbindelse med senere svangerskap. Helbig og kollegaene fant allikevel ingen tegn til svekket blodtilførsel til fosteret hos 74 gravide kvinner med en slik forhistorie.

Tvert imot fant de det motsatte.

– Flere mål for depresjon og stress slo ut, men veldig overraskende i uventet retning, forteller Helbig.

Både depresjon og påtrengende tanker om barnets helse tidlig i svangerskapet var nemlig assosiert med økt blodtilførsel til fosteret.

En mulig forklaring på det uventede funnet kan være at kvinnens kropp oppfatter det høye stressnivået i starten av svangerskapet som et tegn på at det er dårlig tilgang på ressurser. Morkaken kan da kompensere ved å bli større.

Kvinnene med økt blodtilførsel hadde nemlig også en relativt større morkake. Helbig understreker at dette bare er én mulig forklaring og at mer forskning må til for å bekrefte denne.

Ingen effekt av akutt stress

Disse resultatene er en del av doktorgradsarbeidet til Helbig. Hun brukte spørreskjemaer for å måle symptomer på angst, depresjon og traumatisk stress. Ved hjelp av avansert ultralyd målte hun blodtilførselen til fosteret hos gravide kvinner som var utsatt for ulike typer stress.

En av disse gruppene med gravide kvinner hadde nettopp fått beskjed om alvorlige avvik hos fosteret. Kvinnene opplevde veldig høye stressnivåer få dager etter den dårlige nyheten.

Graden av stress hang spesielt sammen med hvor alvorlige avvikene var og om det var usikkerhet rundt prognosen til barnet.

For å undersøke effekten av dette akutte stresset på blodtilførselen til fosteret, sammenlignet forskerne 86 av de gravide kvinnene som hadde fått beskjed om avvik hos fosteret med 98 kvinner med normale svangerskap.

Forskerne kunne ikke se noen reduksjon i blodtilførselen til fosteret hos disse kvinnene.

Helbig mener at stresset de opplevde, burde ha slått ut på målingene hvis det virkelig hadde noen effekt.

– Dette er ekstremt høy stress, og vi så ikke noe.

Hun påpeker likevel at dette var akutt stress, og at kronisk alvorlig stress kan ha andre effekter på blodtilførselen.

Mer nøyaktig metode

I disse studiene brukte forskerne et direkte mål for blodforsyningen til fosteret. Dette målet er mer nøyaktig enn de indirekte målene som er brukt i tidligere studier av stress under svangerskap. Likevel fant de altså ikke svekket blodtilstrømning, slik tidligere studier har vist.

Helbig mener likevel at det er viktig at de som jobber i helsevesenet, er oppmerksomme på gravides psykiske helse.

– Det er faktisk viktig for den langsiktige helsen til både mor og foster. Kronisk stress er ikke bra for folk, enten de er gravide eller ikke.

Referanser:

Helbig, Kaasen, Malt og Haugen: Maternal psychological distress and placental circulation in pregnancies after a previous offspring with congenital malformation, PLOS One, januar 2014, doi: 0.1371/journal.pone.0086597.

Helbig, Kaasen, Malt og Haugen: Psychological distress after recent detection of fetal malformation: short-term effect on second-trimester uteroplacental and fetoplacental circulation, BJOG, oktober 2011, doi: 10.1111/j.1471-0528.2011.03155.x.

Kaasen mfl: Acute maternal social dysfunction, health perception and psychological distress after ultrasonographic detection of a fetal structural anomaly, 2010, BJOG, august 2010, doi: 10.1111/j.1471-0528.2010.02622.x.

Powered by Labrador CMS