En islandsk forskergruppe har funnet ut at genetiske markører henger sammen med sykdommen hjerteflimmer (også kalt atrieflimmer eller forkammerflimmer).
Forskerne har analysert DNA fra den islandske befolkningen, samt DNA fra flere hundre tromsøværinger som har deltatt i Tromsøundersøkelsen.
– Studien er oppsiktsvekkende fordi dette er helt nye funn. Disse genetiske faktorene er ikke påvist tidligere ved hjerteflimmer, forteller professor i forebyggende medisin ved Universitetet i Tromsø (UiT), Maja-Lisa Løchen.
Hun er én av seks UiT-forskere som har vært medforfattere på studien som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Genetics.
Arvelighet og livsstil
Dersom man har disse genetiske faktorene, så kan det øke det risikoen for forkammerflimmer med mellom 10 og 20 prosent.
– Men årsaken til hjerteflimmer er et komplisert samspill mellom miljøfaktorer, annen sykdom og arvelige faktorer, så den endelige fasiten har vi ikke. Mer forskning må til.
– Fordi de genetiske faktorene som nå er funnet også er koblet til EKG-funn, kan man tenke seg at en i fremtiden kan si mer om den enkeltes risiko ved å ta en enkelt EKG og i tillegg kartlegge lignende sykdom hos nære slektninger, sier Løchen.
Hun er også overlege ved Hjertemedisinsk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Her får hun ofte spørsmål om hjerteflimmer er arvelig, ettersom flere av pasientene hennes har familiemedlemmer med samme sykdom.
– Vi har jo visst at sykdommen går igjen i enkelte familier, men det er først nå vi har vitenskapelige funn som støtter dette. En tidligere studie i Asia fant derimot ingen sammenheng.
– Asiater har jo en annen genetikk enn europeere, men andre befolkninger må undersøkes før en kan si at funnene har en allmenn betydning, sier Løchen.
Kan gi hjertesvikt og hjerneslag
Pasienter som har hjerteflimmer kan plages av uregelmessige hjerteslag, men kan også kjenne press over brystet, brystsmerter, få tung pust og dårligere kondisjon. Noen kan også besvime.
Årsaken er at hjertet ikke får pumpet blodet effektivt nok.
Risikoen for å rammes av hjerteflimmer øker med alder. Blant dem over 70 år har om lag ti prosent hjerteflimmer, mens under én prosent av personer under 50 år har sykdommen.
– Hjerteflimmer er ofte uskyldig, men det kan også være farlig. Dersom sykdommen er ukontrollert over lang tid, kan det føre til hjertesvikt som øker sjansen for å dø tidlig. Ukontrollert flimmer i kombinasjon med andre lidelser i hjerte-karsystemet, for eksempel høyt blodtrykk, kan føre til at det dannes blodpropper i hjertet.
– Slike blodproppelementer kan løsne, føres med blodstrømmen til hjernen og gi hjerneslag. Vi vet at mellom 15 og 20 prosent av pasienter med hjerneslag har fått slag på grunn av hjerteflimmer, forteller Løchen.
Hvis man er plaget av uregelmessige hjerteslag, bør man oppsøke lege. Dersom man får påvist hjerteflimmer, finnes det veldig god behandling for sykdommen, både medisiner og kirurgiske inngrep med kateter som føres inn i blodårene til hjertet.
