I dagens vestlige verden er blodet litt lenger unna hverdagen enn det var tidligere.

For noen tiår siden, i en tid da ingenting skulle gå til spille, var blodet en ressurs som selvfølgelig skulle utnyttes. 

Hva skjedde med blodet som en helt vanlig matvare? 

Syv prosent har innmat på middagsbordet

– Før stod jentene på gårdene og rørte i blodet fra de slaktede dyra, sier biolog Katrine Lekang. Nylig ga hun ut boken Tykkere enn vann – en historie om blodet i kroppen din.

Dette måtte de for at blodet ikke skulle tykne.

I dag har de færreste blodmat på middagsbordet. Bare syv prosent har innmat på middagsbordet noen ganger i året, ifølge spisefaktaundersøkelsen fra Ipsos omtalt i denne forskning.no-artikkelen.

– Vi forholder oss til blod på en annen måte enn før. Men fortsatt har kirken nattverd med Jesu blod, og i filmverdenen blir blod brukt veldig mye. Vi bruker det på måter som er mer logiske for oss, sier Lekang.

Men kanskje kan blod få en ny vår i kokebøkene?

Blod, kjøtt og melk

Blod i kosten er et verdensomspennende fenomen. Blod har blitt spist og drukket - både med symbolsk verdi og næringsverdi. Menneskeblod har også stått på menyen, og noe av det mer kuriøse Lekang nevner i boken, er nok syltetøy av menneskeblod. 

En apoteker i Fransiskanerordenen noterte ned oppskriften på 1600-tallet. 

På den mer hverdagslige siden har blod fra dyr vært viktig i mange kulturer. 

Ikke minst var dyreblodet viktig i omreisende kulturer, nevner Lekang i boken. 

Mongolene, for eksempel, som kjempet til seg enorme landområder under Djengis Khans tid. De drakk blod fra reinsdyr og hest kokt sammen med melk. Det gikk rykter om at det proteinrike kostholdet ga dem store fordeler i krigføringen. 

Blod fra levende dyr

Masaiene, som lever i Kenya og Tanzania, har fortsatt blod som en viktig næringskilde. De drikker blod fra levende dyr og gir dem altså en slags årelating. 

I tillegg består kosten deres av mye kjøtt og melk. Et fett- og kolesterolrikt kosthold, påpeker Lekang. Likevel har de ingen kjent forekomst av sykdommer som vi kobler til slik mat. 

Masaiene står i kontrast til de største vestlige kulturene. Det er langt mellom blodvarene i butikkhyllene. Men kan vinden ha snudd?

Blodpølsesandwich til lunsj?

– Det har blitt mer snakk om å utnytte ressurser og hele dyret, sier Lekang.

Som rådgiver i Opplysningskontoret for egg og kjøtt er hun nesten nødt til å legge til at veldig mange norske kvinner mangler jern og at blod er en glimrende kilde til dette.

– Kanskje blod kan få en oppblomstring gjennom blodpølsesandwich og blodpannekaker?

Det tviler ikke NIBIO-forsker Eva Narten Høberg på.

Kjærkomment innslag på matbordet

– Petter Dass beskriver i Den norske dalevise at folk tappet blodet fra dyret og brukte det i pølser, sier Høberg til forskning.no.

Visen fra 1683 var en skildring av nordlandsbøndenes liv på denne tiden.

Bortsett fra blodet som ble brukt til spekemat, var blodet ferskvare. Bøndene spiste selv blodmat i slaktesesongen om høsten.

Blodmat var noe folk fra alle samfunnslag ville spise.

– Det er veldig næringsrikt og godt, så blodmaten var kjærkommen, sier Høberg.

Fra 1800-tallet kommer kokebøkene på rad og rekke, forteller hun.

Pudding og brød

Maren Bang, Hanna Winsnes og Marie Blom var blant de første norske kvinnene som skrev kokebøker. Maren Bang kan du lese om i en annen artikkel på forskning.no.

At hele dyret skulle utnyttes etter slakt, var en grunnverdi hos alle disse. Det handler om nøysomhet, sier Høberg.

Blodet ble gjerne blandet med byggmel og fett fra dyr. I seg selv er blod svært magert og proteinrikt.

De typiske produktene, som også er kjent for mange i dag, var blodpannekaker, blodpudding og blodklubb.

Også den samiske befolkningen brukte blod fra rein som de blandet i brød. Blodbrød har vært en del av deres matkultur, men også for den øvrige befolkningen – og er langt mer proteinrikt enn annet brød.

Eksotiske krydder

Blodmaten er smakfull, sier Høberg.

– Det var typisk å bruke en del eksotiske krydder, som ingefær, allehånde, nellik og pepper, sier Høberg.

Disse krydderne har vært tilgjengelige svært lenge - spesielt langs kysten, der tilgangen på importvarer var størst.

– Krydderne ble antakelig populære i Norge i starten av middelalderen, det vil si fra midten av 1100-tallet, sa forskeren Marianne Vedeler til forskning.no i 2023.

Rosiner ble også ansett som en god kombinasjon med blod i spekepølser.

– Derav begrepet «rosinen i pølsa», sier Høberg. 

Det viser til at det ikke alltid var så mange rosiner i en pølse, og du var heldig om du fant den.

På ett tidspunkt fikk vi en avstand til blodet - ikke minst i maten. Hva skjedde?

Overflod av blod

– Vi slutter etter hvert med hjemmeslakting og slakting på gårdsbrukene, og vi får slakteriene. Så øker det på med industrialisert husdyrhold.

– Det blir mye å ta vare på, det skal gå fort og effektivt og være lønnsomt. Da begynner vi å slurve, sier Høberg.

Det blir mer blod og innmat enn vi klarer å benytte oss av. Plutselig blir dette ansett for å være biprodukter.

– Men det er fortsatt en viss bruk av blod, sier Høberg.

Flere spekepølser inneholder blod. De er sorte i fargen og har gjerne en krydderblanding som kan minne litt om julebakst.

Blod i stedet for cottage cheese?

Høberg ser en tendens til at flere er interesserte i å bruke blod og annen innmat.

– Vi har blitt mer opptatt av å bruke hele dyret, sier Høberg.

Hun tror det handler mye om bærekraft - at vi ønsker å bruke ressurser på en god måte og redusere matsvinn. Kanskje har det også en etisk side.

– Det har også en ernæringsmessig side. Det er veldig økende fokus på proteiner blant de som trener og vil bygge muskler. Denne kretsen blir bare større, sier Høberg.

Og kanskje er det rett markedsføring som skal til for at blod tar over for cottage cheese hos de treningsglade?

Referanse:

Lekang, Katrine (2024). Tykkere en vann: En historie om blodet i kroppen din. Humanist forlag. 

LES OGSÅ

Rognvaffel, hjernepølse og fylte hjerteposer – oppskriftene har gått i glemmeboka

Munkene på Hovedøya i Oslo spiste fisk vi ikke lenger får tak i

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev