Sepsis, på folkemunne også kalt blodforgiftning, er en alvorlig tilstand. Litt over 3.000 mennesker dør med en sepsisdiagnose på norske sykehus hvert år.

Egentlig er ikke sepsis en forgiftning i det hele tatt. Tilstanden oppstår når immunforsvaret overreagerer på en infeksjon som kan skyldes bakterier, virus, sopp eller parasitter. Immunforsvaret angriper kroppens organer, og pasienten utvikler organsvikt.

En ny studie av 300.000 sepsisinnleggelser viser at tilstanden er mer utbredt enn tidligere antatt. Men langt flere pasienter overlever enn før, og økningen i tilfeller skyldes i stor grad at flere får sepsis flere ganger istedenfor å dø av det første gang.

250 per 100.000

– Hvert år får 250 per 100.000 innbygger i Norge sepsis for første gang, sier Lise Tuset Gustad, forsker ved NTNU, Nord Universitet og Sykehuset Levanger.

Forskergruppen ved Midt-norsk senter for sepsisforskning på NTNU har sett på tall i hele perioden fra 2008 til og med 2021. 

Nå er en artikkel om arbeidet publisert i det vitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal, BMJ Open.

Svært solid materiale avliver myter

Forskerne gjennomførte en såkalt nasjonal registerstudie, så grunnlaget er svært solid. I slike studier er store mengder data innsamlet på forhånd og samlet i et register. 

Så vidt forskerne vet, er dette første gang en sepsisstudie er landsomfattende, tar for seg et så langt tidsrom og inkluderer alle pasienter innlagt på sykehus, ikke bare dem som har behov for intensiv behandling.

De fant 317.705 innleggelser for sepsis i perioden 2008 til og med 2021. Hele 222.832 av pasientene var innlagt med sepsis for første gang.

Nina Vibeche Skei er forsker og til vanlig anestesioverlege ved Sykehuset Levanger.

– Denne studien er med på å avlive myten om at økningen i antall sepsistilfeller skyldes større oppmerksomhet rundt tilstanden og dermed økt rapportering. Andelen personer som får sepsis første gang per 100.000 innbygger er stabil fra 2008 til og med 2021, sier Skei.

Dødeligheten går kraftig ned

I studien har forskerne også funnet at langt flere overlever enn før.

– I denne perioden har dødeligheten i sykehus blitt redusert med hele 43 prosent for dem som innlegges med sepsis første gang, sier overlege Skei.

– Totalt har dødeligheten i sykehus gått ned med 1/3, uavhengig av om det er førstegangs eller gjentatte sepsisepisoder. Årsaken til nedgangen i dødelighet kan være økt oppmerksomhet omkring tilstanden med oppdaterte retningslinjer for behandling, sier Skei.

Dødeligheten av sepsis økte under pandemien

Under de to første årene med covid-19 gikk antall sykehusinnleggelser med førstegangssepsis ned. Forskerne tror dette blant annet skyldtes sosial distansering. Det førte til færre infeksjoner i befolkningen generelt.

– Vi ser også at færre over 70 år ble innlagt på sykehus med sepsis. Årsaken til dette kan skyldes høyt press på sykehusene og dermed et behov for å prioritere enkelte pasientgrupper. Prioriteringene førte nok til at mange i aldersgruppen over 70 år ikke ble innlagt i sykehus, sammenlignet med vanlige år, sier Tuset Gustad.

– Dødeligheten av sepsis i sykehus økte under pandemien, sier Skei, spesielt i 2021.

Covid-19 økte oppmerksomheten rundt sepsis

Covid-19 gjorde flere oppmerksomme på organsvikt som følge av infeksjoner. Mange ble skremt av bilder av pasienter som lå på intensiv i respirator, først i Wuhan eller Italia, og etter hvert i Norge. Infeksjoner, både bakterielle og virus, kan føre til organsvikt hos noen pasienter.

Dette skjer fordi immunforsvaret hos enkelte pasienter får en overdreven respons på infeksjonen. Da kan pasienten få sepsis, som er infeksjon pluss organsvikt.

– Covid-19 satte sepsis på kartet. Før pandemien var det ikke særlig oppmerksomhet omkring sepsis som skyldes virus. SARS-CoV-2 viruset førte til økt oppmerksomhet på sepsis som skyldes virus spesielt, og sepsis generelt, sier Skei.

Flere døde om covid-19 var grunnen

– I perioden 2020 og 2021 var 30.000 innlagt med sepsis. Av disse var 2.845 innlagt med covid-19-sepsis. Altså rundt 10 prosent, slår Skei fast.

Nesten 90 prosent av dem med førstegangssepsis fikk det med andre ord av andre årsaker enn covid-19, selv under pandemien.

– Men en større andel av dem som fikk førstegangssepsis av covid-19, døde, sier Skei.

Flere får sepsis flere ganger

Tallene viser også at flere enn før får sepsis flere ganger.

– Sykehusinnleggelser med repetert sepsis har økt i perioden. Denne økningen skyldes i hovedsak en fordobling av gjentatte sepsisepisoder blant pasienter over 60 år, sier Skei.

Hos folk over 80 år er repetert sepsis mer enn femdoblet i 2021 sammenlignet med 2008.

– Årsaken til dette er trolig at vi har blitt bedre til å behandle andre medisinske tilstander som for eksempel kreft og at vi lever lengre. Pasienter med svekket immunforsvar og eldre er mer mottakelige for å få sepsis, både første gang og gjentatte ganger, sier overlege Skei.

Bør få følger

Resultatene er altså stikk i strid med det mange fagfolk har trodd. De trodde at økningen i sepsis skyldtes endret regelverk for koding av sepsis. Men sånn er det ikke.

– Ettersom vi har brukt de samme kodene for sepsis gjennom hele studieperioden, vet vi at dette er reelle endringer, sier Tuset Gustad.

Resultatene er antakelig unike i verden og i Norge. Tidligere norske studier er gamle. Den siste bruker data fra 2011 og 2012 og viser trender i overlevelse av sepsis bare over to år. Denne studien viser altså utvikling av sepsis over hele 14 år.

– At vi kunne skille mellom førstegangs- og repetert sepsis er unikt i verden. Dette skyldes de gode medisinske registrene i Norge, sier Tuset Gustad.

– Resultatene våre bør få følger for både behandlere og politikere, og i planleggingen av helsepolitikk. Byrden av sepsis er større enn fagmiljøene tidligere har antatt. Særlig må vi rette oppmerksomheten mot den store økningen av pasienter som får sepsis flere ganger og finne forebyggende tiltak for disse, sier overlege Skei.

– De som står bak helseplanleggingen, må ta hensyn til disse resultatene. Vi må legge ned en innsats for å hindre gjentatt sepsis, sier forsker Tuset Gustad.

Studien er støttet av midler fra samarbeidsorganet NTNU/Helse Midt-Norge og fra Helse Nord-Trøndelag HF.

Referanse: 

Nina Vibeche Skei, Lise Tuset Gustad mfl.: Long-term temporal trends in incidence rate and case fatality of sepsis and COVID-19-related sepsis in Norwegian hospitals, 2008–2021: a nationwide registry study. BMJ Open, 2023. Doi: 10.1136/bmjopen-2023-071846

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER