Mange land drømmer om suksess i bioteknologi, også Norge. – Nye bioteknologibedrifter vil bli overtatt av store utenlandske selskaper, spår BI-forsker.
Helse og bioteknologi representerer en av de store globale vekstsektorene i årene som kommer. Mange land satser offensivt for å vinne lønnsomme posisjoner.
Også Norge har blinket ut helse og bioteknologi som en kunnskapsbasert fremtidsnæring.
Norge har høstet stor næringsmessig gevinst fra marin bioteknologi gjennom fremveksten av oppdrettsnæringen.
Men de virkelig store næringsmulighetene er å finne i helserelatert bioteknologi. Norge har et forskningsmessig spissområde innen kreftforskning, og det er på dette området vi ser en fremvekst av nye avanserte bioteknologibedrifter (som Photocure, Algeta og Clavis).
- Bedriftene er resultater av langvarig satsing på forskning og utvikling. Dette har krevd betydelige investeringer uten tilsvarende inntektsstrøm, sier førsteamanuensis Amir Sasson ved Handelshøyskolen BI.
Noen få bedrifter vil lykkes, mens de fleste nye kunnskapsbedriftene vil mislykkes. Slik er det innen nytt kunnskapsbasert næringsliv. Hva skal til for at vi får en ny bionæring i Norge?
Strategisk analyse av biotek
Amir Sasson har ledet en forskergruppe som har gjennomført en strategisk analyse av den norske næringen for bioteknologi og helse. Studien er en av 13 næringsanalyser som inngår i forskningsprosjektet ”Et Kunnskapsbasert Norge” ved Handelshøyskolen BI.
Sasson og hans forskerteam har vurdert næringen i forhold til seks forutsetninger for å bli en global vinnernæring.
Næringen må fremstå som en attraktiv klynge av bedrifter som gjør hverandre gode, de må fremstå som attraktive i utdanningsløpet, de må være attraktive for nye talenter, det må være attraktivt å investere i forskning og utvikling, næringen må være attraktiv for eiere og næringen må fremstå som bærekraftig i et miljøperspektiv.
Tidlig startfase
– Analysen av kunnskapsprofilen til helse og biotek gir oss et bilde av en ny kunnskapsbasert næring i tidlig startfase, fastslår BI-forskeren.
Den eneste dimensjonen hvor næringen scorer høyt, er forsknings- og innovasjonsattraktivitet, mens klyngeattraktiviteten fortsatt er lav.
- Næringen er totalt isolert fra annet norsk næringsliv, den har kun koblinger til forskningsmiljøene og til noen få internasjonale farmasiselskaper, konstaterer Sasson.
Kjøpt av utlendinger
Norge mangler lokomotiver innen disse næringene, slik det til dels finnes i Danmark. Fremveksten av Nycomed som ble kjøpt opp av Amersham og som nå er en del av GE Healthcare, viser hvor vanskelig det er å lykkes alene selv med et fremragende kunnskapsgrunnlag.
- Vår prediksjon er at det samme vil skje med de nye bioteknologibedriftene. De vil ikke finne norske industrielle eiere, men vil bli overtatt av store utenlandske selskaper, sier BI-forskeren.
Det gjenstår å se om disse selskapene i neste omgang satser på å gjøre Norge til en internasjonal utviklingsbase, slik vi så langt har sett i GE Healthcare. Konkurransen er stor om å være internasjonale utviklingssentre innen de store nye kunnskapsnæringene.
Annonse
- Små nasjoner har lett for å mislykkes dersom de ikke har meget sterke næringsklynger, slik vi for eksempel finner i Sveits, påpeker BI-forskeren.
Svake næringsklynger er ikke det eneste som bekymrer forskerne.
- Det bekymrer oss at også næringens utdanningsattraktivitet er middels. Næringens talentattraktivitet er enda lavere.
Fremveksten av nye kunnskapsnæringer som helse og bioteknologi må begynne med en oppgradering av utdanningssystemet.
4 råd til næringen
Førsteamanuensis Amir Sasson og hans forskerteam presenterer på bakrgunn av sin analyse fire råd for å hjelpe den norske bioteknologinæringen ut av startgropen.
1. Invester i blå hav snarere enn overfylte gater Aktiviteter som er fokusert på små, konkurranseutsatte felt, vil trolig være et hinder for suksessen til lokale selskaper. Innen felt med mange selskaper, hvor det viktigste suksesskriteriet er ”førstemann til å ta patent”, mangler norske selskaper avanserte patentregistreringstjenester og et avansert risikokapitalmiljø. De vil trolig bli både utmattet og fraløpt av ikke-norske selskaper. Prosjekter som fokuserer på felt hvor det er en mangel på direkte konkurranse, vil kunne gi rom for større fleksibilitet og ha større sjanse for å lykkes.
2. Etabler et bredt kompetansegrunnlag Utdanning i kjerneteknologier og oppmuntring av ønsket om å løse medisinske problemer må starte i tidlig alder. Investeringer i bioteknologisk utdanning må økes kraftig for å kunne sikre utviklingen av talentfulle forskere og praktikere. Vi må skape insentiver for import av utenlandske arbeidere med teknologi- og kommersialiseringskunnskap. Videre trengs det store investeringer i Forskning og utvikling (FoU).
3. Det er viktig å unngå fragmentering av begrensede ressurser Norge er et lite land, og involveringen i legemiddelutvikling og diagnostiske verktøy er sentralisert i Oslo. Helserelaterte aktiviteter i andre deler av landet er sporadiske, og mangler i de fleste tilfeller kritisk masse. Det er lite rom for distriktspolitikk når det kommer til fordelingen av disse svært begrensede ressursene.
4. Lag ordninger som bygger opp risikokapital Det nåværende skattesystemet gjør lite for å oppmuntre til investering i risikofylt legemiddelutvikling og sykdomsdiagnostikk. Her vil investeringer trolig gi negativ inntekt over en periode på minst ti år. I oljenæringen gir regjeringens løfte om å refundere den totale skatteverdien av investeringer for operatører som ikke er i stand til å betale skatt, et sterkt insentiv for investeringer, utforskning og FoU. I tillegg jevner dette ut forskjellene mellom eksisterende og nye aktører. Helsenæringen har ingen slik fortrinnsberettiget skatteordning, og derfor hviler all risiko på investorene over lengre tid. En revisjon av skatteordningen som gir rom for alternativ risikodeling er derfor nødvendig.
Referanse:
Amir Sasson (2011): Knowledge Based Health, Research Report 04/2011, BI Norwegian Business School.