Nofima-forsker Hanne Larsen har studert flere ulike potetsorter, under ulike lysforhold og ved ulike lagringstemperaturer.

– Jeg ble overrasket over at poteter er såpass følsomme for lys. Nå forsker jeg på hva slags emballasje som må til for å beskytte potetene bedre, sier hun.

Det er gjerne mens potetene befinner seg i dagligvarebutikkene at de blir grønne. Derfor har Hanne undersøkt lysforholdene i ulike butikker, og om LED-lamper er bedre for potetene enn lysstoffrør.

– Det viste seg at det ikke hadde noen betydning om man brukte LED eller lysstoffrør. Det var uansett såpass høy lysintensitet at det ble dannet klorofyll, forklarer hun.

En faktor som viser seg å ha stor betydning er temperaturen. Mandelpoteter som i normalt butikklys ble oppbevart ved 20 grader, ble misfarget allerede etter ett døgn. Og når de senket temperaturen til 6 grader, tok det rundt åtte dager før samme misfargingen inntraff.

Mandelpoteten tåler mindre enn Nansen

Neste steg var å undersøke om ulike potetsorter har ulik følsomhet for lys. Sortene Asterix, Celandine, Folva, Hassel, Mandel, Nansen og Rutt var med i testen.

Hver 12. time fikk potetene samme lys- og temperaturforhold som er vanlig under butikkenes åpningstider.

– Mandelpotetene, som var de mest følsomme, ble misfargede allerede etter 24 timer. For Asterix, Folva, Hassel og Rutt skjedde misfargingen innen 36 timer, for Nansen innen 48 timer og Celandine innen 60 timer, forklarer Hanne Larsen.

Grønne poteter kan være giftige

Det kan dannes giftstoffer i poteter som utsettes for lys over lengre tid. Disse giftstoffene, såkalte glykoalkaloider, kan være helsefarlige i større mengder.

Tre av potetsortene i testen hadde for høye nivåer av disse giftstoffene etter 36 timer i lys ved 20 grader. Disse potetene var allerede vurdert til ikke å være salgbare fordi de var misfarget.

Emballasjen er viktig

Larsen har også undersøkt hvordan lys trenger gjennom emballasjen. Forsøkene så langt tyder på at papiremballasje slipper gjennom mindre lys enn plast, men det er avhengig av trykkfargen.

– Mørke farger slipper gjennom mindre lys. Det gjelder også når emballasjen er av plast. Mørk papiremballasje med sort trykk slipper igjennom minst lys, mens plastemballasje med lyst, beige trykk slipper gjennom mest lys.

– Men ingen av de testede emballasjetypene, selv ikke den mest lystette papirposen, ga tilstrekkelig beskyttelse mot lys i våre forsøk, sier Larsen.

Hun er allerede i gang med å teste ut nye emballasjeløsninger som beskytter enda bedre mot butikklyset – og som er akseptable ut fra et bærekraftperspektiv.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.