Hva var høydepunktene fra forskningens verden i 2007? Vi snoket i topp 10-listene til flere vitenskapsjournaler og andre medier, for å komme fra til den absolutte topplista.

Det viste seg imidlertid at selv forskningssuksess er en subjektiv sak. De ulike publikasjonene hadde valgt helt forskjellige kandidater til listene sine. Dessuten hadde magasinene mest fokus på naturvitenskap.

Dermed måtte vi gi ideen om internasjonal enighet på båten, og nøye oss med å presentere et utvalg av saker som både vi og de internasjonale magasinene synes markerte seg som høydepunkter i 2007.

Vi merket oss:

Store nyheter i stamcelleforskningen

Til tross for overnevnte internasjonale uenighet, dukket ett navn opp på alles lister: Shinya Yamanaka.

I 2006 klarte Yamanaka og forskerteamet hans fra Kyoto University det helt store: å forvandle vanlige hudceller fra mus til embryonale stamceller.

I desember 2007 kom nyheten om at japanske og amerikanske forskere hadde klart å gjøre det samme med menneskeceller.

De hadde fått celler til å gjenstarte - eller gå tilbake til en embryotilstand. Slike celler kan i teorien utvikle seg til alle kroppens celletyper.

Dette kan bety en lenge etterspurte mulighet for å skaffe menneskelige embryonale stamceller uten å ta dem fra befruktede egg.

En overraskelse om menneskets genom

Det er nesten sju år siden forskerne først kartla det menneskelige genom (en celles totale arvemasse). Etter det har genomet til flere ulike mennesker blitt undersøkt.

Men først fram mot 2007, og i løpet av dette året, kom forskerne for alvor til følgende oppsiktsvekkende erkjennelse:

Genomene til ulike mennesker er forbløffende forskjellige.

Disse ulikhetene kan bety mye for sykdommer og personlighetstrekk hos ulike mennesker, mener forskerne.

- Vi har gått fra å spørre hva i DNAet vårt som gjør oss til mennesker, til å forsøke å finne ut hva i DNAet mitt som gjør meg til meg, skriver Science.

Mange nyheter i klimaforskningen

Antallet forskningsnyheter om klima eksploderer i 2007. Sammenlignet med 2005 og 2006 publiserer forskning.no dobbelt så mange artikler under temaet klima. Her er et utvalg av disse sakene:

I 2007 kom IPCC med sin fjerde hovedrapport. Den bestod av fire deler, én fra hver av IPCCs tre arbeidsgrupper, og én rapport med politiske anbefalinger.

Klimarapporten konkluderte med at klimaet er i endring, sannsynligvis mye på grunn av menneskelig aktivitet.

Rapporten ble tatt dypt alvorlig, men møtte også kritikk fra to kanter: De som mener klimarapporten overdriver, og de som mener den ikke tar i hardt nok.

På forskning.nos sider raste debatten om hvorvidt andre faktorer også har en betydelig innvirkning på klimaet, og hva man egentlig vet om de mulige konsekvensene av klimaendringene.

Det kom mange rapporter fra klimarelatert forskning. Noen hadde foruroligende konklusjoner, som at satellittmålinger viser kraftig issmelting på Grønlanda, at polisen smelter raskere enn ventet og at det er rekordhøye CO2-nivåer i atmosfæren.

Andre resultater var mer oppløftende. En rapport antydet for eksempel Golfstrømmen ikke er svekket som tidligere antatt, men derimot har store naturlige variasjoner.

Andre forskere viste at det ikke er global oppvarming, men vinden, som gjør Svalbards fjorder isfrie.

I tillegg kan det være verdt å merke seg at rap og promp fra både kua og elgen faktisk står for forbausende store utslipp av klimagassen metan.

Kilden til mystisk romstråling

Jorda bombarderes av kosmisk stråling - ekstremt energirike enkeltpartikler.

Tidligere forskning har vist at kosmisk stråling med relativt lav energi stammer fra vår egen sol, og at partiklene med middels energi antageligvis blir sendt ut av eksploderende stjerner.

Men opphavet til den superenergirike strålinga har vært et mysterium. Helt til 2007.

Nå tyder ferske resultatene fra Pierre Auger Collaboration på at de ekstremt høyenergetiske partiklene ikke ramler inn fra vilkårlige punkter i rommet, men faktisk ser ut til å stamme fra helt spesielle kilder:

Såkalte aktive galaksekjerner - supermassive sorte hull med ei skive av gass rundt seg, i sentrum av en galakse.

Forskerne tror funnet og forskningen bak det innleder en helt ny æra i astronomien.

En enklere løsning på møbiusbåndet

Møbiusbåndet er en uendelig overflate med bare én side. Figuren ble “oppdaget” av matematikerne en gang på 1800-tallet, og har siden vært kilde til en hel del hodebry. Ligningene for å beskrive den kan bli hundre sider lang, skriver Nature.

Men i 2007 kokte Gert van der Heijden og Eugene Starostin fra University College London sammen en ny teori, hvor de endret koordinatsystemet som utregningene blir gjort i. Dette forenklet problemet betydelig.

Uregelmessige verb lever farlig

I framtida vil antageligvis mange uregelmessige verb få en regelmessig bøyning, skrev forskere fra Program for Evolutionary Dynamics ved Harvard University i Nature, i oktober 2007. De hadde til og med en ide om hvilke verb det gjaldt og omtrent når forandringa ville skje.

Det viste seg nemlig at uregelmessige verb har større risiko for å bli regelmessige jo sjeldnere de blir brukt. Et uregelmessig verb som benyttes 100 ganger sjeldnere enn et annet, vil bli regelmessig på ti ganger kortere tid.

Resultatene kan antageligvis også overføres til norsk. Det betyr at våre etterkommere muligens vil påstå at de “syngte i dusjen”, men aldri at “alt værte bedre i gamle dager”.

Forklaringa på et monstersmell i rommet

I 2006 observerte astronomene en supernova som var så enorm at ingen noensinne hadde sett maken. Monstereksplosjonen var så kraftig at den rett og slett utfordret forskernes teoretiske forståelse av supernovaer.

I 2007 presenterte forskerne en mulig forklaring på hva som kan ha skjedd. De tror løsningen ligger i at stjerna eksploderte flere ganger.

Dermed ender årets oppsummering av forskningsåret 2007 med et skikkelig smell.

Men hvorvidt disse oppdagelsene virkelig er den viktigste forskningen som kom ut av inneværende år, vil vi nok ikke ha noe sikkert svar på før om mange år.