- Genmaten vil komme

- Årene med tilbakeholdenhet har vært på sin plass, men om noen år tror jeg genmodifiserte produkter er en del av norsk landbruksproduksjon, sier genforsker Odd-Arne Olsen.

Publisert
Odd-Arne Olsen befinner seg i bioteknologiens smørøye, hvor han ser amerikanske selskaper få enorm profitt på genmodifisering. (Foto: Håkon Sparre)
Odd-Arne Olsen befinner seg i bioteknologiens smørøye, hvor han ser amerikanske selskaper få enorm profitt på genmodifisering. (Foto: Håkon Sparre)

Odd-Arne Olsen

Professor ved UMB og Høgskolen i Hedmark

Har planteutviklingsbiologi og bioteknologi som spesialfelt

Ansatt i bioteknologibedriftene Pioneer Hi-Bred (et DuPont-selskap) og  Monsanto. Ansvarsfelt: strategier for utvikling av genmodifierte planter med bedre næringsverdi

GMO (genmodifiserte organismer)

Ingen genmodifisering av dyr er godkjent i verden. For tiden søkes det om å utvikle transgen laks i USA. Norge har ikke forbud mot genmodifiserte planter men forholder seg til Genteknologiloven, der bruk av GMO-organismer skal være ”samfunnsnyttig”.

Med GMO menes enhver levende organisme som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. 

Modifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener kan endres eller at deler av eller hele gener fjernes.

Transgene organismer har fått ett eller flere gener tilsatt. Ulike metoder brukes avhengig av organismen, skriver Bioteknologinemnda på sin side om Genmodifiserte organismer (GMO).

 

Salg og kjøp av gener

Det krever en storskala screening å finne et gen, og det vil koste rundt en halv milliard dollar.

Det koster adskillig mer å kjøpe et gen. Det koster i USA cirka 10 millioner bare å søke om å få lage et genmodifisert produkt.
De ledene selskaper på området er Monsanto og DuPont.

Monsanto har tjent milliarder på sin store utvikling: et gen, isolert fra bakterier, som gir  glysofat-tolerante planter (og dermed tåler å sprøytes med dette).

Europa sitter fortsatt på gjerdet i GMO-debatten, vi føler oss ennå ikke sikre på om dette er noe man bør drive med.

De større markedene i Amerika og Asia har langtfra de samme betenkelighetene.

I syv år har den norske genetikeren Odd-Arne Olsen arbeidet for USAs to største bioteknologiselskaper, Pioneer Hi-Bred og Monsanto.

- Arealene til GMO-produksjon globalt øker nå med 10-15 prosent i året, og produktvolumet er nå 120 ganger større enn Norges årlige landbruksproduksjon. I Latin-Amerika har etterspørselen eksplodert, og det er bøndene som driver den.

- Når 300 millioner amerikanere har spist genmodifisert soya og mais i ett tiår - uten påviste skadevirkninger - så er det klart at skepsisen minker.

- Tenk også på hva landbruk betyr rundt i verden. Regulerende myndigheter som skal vurdere dyrking av en GMO-plante i et land må føle seg sikre på at dette går bra. Ellers ville man risikert å ødelegge et helt lands økonomi, argumenterer Odd-Arne Olsen.

Full USA-dominans?

Nettopp det økonomiske aspektet vil forskeren ha oss mer interessert i. Mens europeerne fortsatt tygger på ”riktig” eller ”ikke riktig”, har amerikanske selskaper sikret seg et hegemoni i utviklingen det skal bli vanskelig å bekjempe.

Professor Olsen ser for seg at Monsanto får et monopol tilsvarende det Microsoft har i dag.

 

- Dette er verdt en bredere diskusjon. Amerikanerne kan bli enerådende internasjonalt på dette enormt voksende markedet. Ønsker vi det?

 

- Hva kan Europa gjøre?

- EU legger ut handelshindre, mens WTO sier at en avvisning av GMO må være basert  på vitenskapelige kriterier. Så Europa kan måtte tvinges til å åpne markedene for GMO-produkter, sier genforskeren.

Lite å tjene

Han påpeker samtidig at europeiske forbrukere foreløpig har lite å tjene på innføring av såkalte transgene organismer, som har innsatt ett eller flere gener fra en annen organisme.

Inntil vi blir tilbudt slike planteprodukter med for eksempel forhøyet verdi av omega 3.

- Men uansett vil overgangen komme når GMO begynner å gripe inn i økonomien for alvor, tror Olsen.

- Merkostnader ved å ikke å ha GMO-produkter i fôr til oppdrettsfisk, er et eksempel på hva som vil bety noe for Norge.

- Utviklingen vil ikke stoppe

- Miljø- og forbrukerorganisasjoner har vært ensidig negative til GMO. Har du noen forståelse for argumentene deres?

- Gitt viktigheten av sikker matvareforsyning i verden, har det vært viktig med en prosess der alle meninger om virkningen av GMO-planter har blitt hørt. Jeg synes derfor årene med tilbakeholdenhet har vært på sin plass, sier Olsen, men legger til:

- Genteknologi som metode er i dag fullstendig gjennomgripende innen biologisk forskning. Om noen år tror jeg også GMO er en del av vår landbruksproduksjon. Denne utviklingen vil ikke stoppe, hevder genforskeren.

Professoren peker på viktigheten av for eksempel tørkeresistente planter i Australia. Slike planter utviklet med GMO-teknologi vil ha stor betydning for verdens matevareforsyning.

På gress

Frost-resistent gress er en nyttig mulighet for oss i Norge. Større avlinger og mindre bruk av sprøytemidler er et argument som gjelder overalt.

En annen bruk av genteknologi enn transgene organismer, er å identifisere og isolere gener i dyr som vi ønsker eller ikke ønsker å avle videre på.
Avdelingsinegniør Marit Holmøy (UMB) foredler korn med tradisjonelle teknikker, som kan bli erstattet av teknikker med genmodifisering. (Foto: Håkon Sparre)
Avdelingsinegniør Marit Holmøy (UMB) foredler korn med tradisjonelle teknikker, som kan bli erstattet av teknikker med genmodifisering. (Foto: Håkon Sparre)

For eksempel prøver selskapet Norsvin å finne genet som lager den såkalte rånesmaken i gris. Om ti dyr i en flokk ikke har dette genet, kan man få bort rånesmaken ved å avle på disse.

I slike tilfeller uten å lage transgene eller genmodifiserte dyr.

- Jeg ser ikke på genteknologi som grunnleggende annerledes enn naturens egen evolusjon, avslutter Odd-Arne Olsen.