Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Forskerne Takaya Saito, Kaja Skjærven, Eva Mikkeltveit og Ann-Catrin Adam har undersøkt hvordan mikronæringsstoffene i fôret påvirker genene (Marit Espe var ikke tilstede da bildet ble tatt).

Laksen lagrer mer fett når den får mindre næringsstoffer

Forskere har undersøkt laksens DNA og vet nå mer om hvilke mikronæringsstoffer som påvirker den.

Havforskere har nylig sett på hvordan mikronæringsstoffer i fôret påvirker arvestoffet hos laksen. Bindeleddet mellom DNA og miljø kalles epigenetikk på fagspråket.

Forskerne har kartlagt DNA-et hos laksen. Nå har de funnet at desto mindre mikronæringsstoff laksen får gjennom fôret, desto mer fett lagrer den.

Mikronæringsstoffer er en samlebetegnelse på vitaminer, mineraler og sporstoffer som både dyr og mennesker får tilført gjennom maten.

– Miljøpåvirkning gjennom fôret er avgjørende for hvordan cellene blir programmert på et overordnet nivå og hvordan cellene bruker sine gener, sier forsker og prosjektleder Kaja Skjærven.

Når IT møter biologi

For å studere de minste nyansene av mikronæringsstoffnivå, har forskere vært helt avhengige av å bruke bioinformatikk for å analysere genene. Bioinformatikk er når IT møter biologi. Det betyr at biologiske data blir analysert ved hjelp av informatikk, kunnskapen om datamaskiner.

– Arbeidet har nådd et nytt og spennende nivå som blir verdifullt for fremtidige studier, sier Skjærven.

Takaya Saito har satt sammen puslespillet og trekker frem et spesielt gen som regulerer fettlagring. Genet blir aktivert når fisken ikke får nok mikronæringsstoff gjennom fôret. Resultatene er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Epigenetics.

Takaya Saito har brukt bioinformatikk for å sette sammen puslespillet. Her kom det frem at et av genene som blir aktivert når det får for lite mikronæringsstoff, er genet som regulerer fettlagring.

Næringsstoffer har stor innvirkning

I et tidligere prosjekt har forskerne fôret laksen med tre forskjellige «matpakker» med ulik mengde næringsstoffer fra de var små i ferskvann, til de var kjønnsmodne i saltvann.

Matpakkene var delt i tre trinn. Fra laveste nivå av mikronæringsstoffer som er anbefalt i fôr til laks i dag, den doble mengden av dette og den firedoblede mengden.

Forskerne undersøkte så DNA-et i leveren til fisken.

– Ved å studere bruken av genene på denne måten, har vi blant annet kunne forklare hvorfor nivået av mikronæringsstoff er avgjørende og fører til at laksen lagrer mer fett, forklarer Skjærven.

Forskerne studerte DNA-et i leveren til fisken.

Studerte selve arvestoffet

Ved å hente ut selve DNA-et og studere det, kan forskerne nå si noe om hvilke gener som er aktive og passive.

– Tenkt deg at DNA-et er en avis. Om den er helt krøllet sammen, så er det vanskeligere å lese den. Det er dette som skjer når genet blir passivt. På samme måte som avisen blir vanskelig å lese, blir genet mindre aktivt og blir hindret i å bli brukt, forklarer Skjærven.

Når forskerne fôret fisken med lite mikronæringsstoff, fant de ut at det genet som aktiverer fettlagring ble mer aktivt og at laksen dermed lagret mer fett.

– Det som var artig, var at dette var direkte dose-avhengig. Om det har permanent påvirkning eller kan reverseres om vi hadde endret fôret, har vi enda ikke testet på laks. Tidligere ernæringsstudier har vist at konsekvensene kan være arvbare, forklarer Skjærven.

Ved å hente ut selve DNA-et og studere det, kan forskerne nå si noe om hvilke gener som er aktive og passive.

Helse = levervekt

I dette arbeidet har forskerne studert om vektforskjellen kan være et resultat av innholdet i «matpakkene.» Spesielt genene som er knyttet opp mot fettsyresyntesen, altså den biokjemiske prosessen hvor kroppen danner nye fettsyrer, ble påvirket av mengden mikronæringsstoffer i fôret.

– Akkurat som med mennesker, så ser vi at riktig mengde mikronæringsstoff er viktig for helsen, forklarer Skjærven.

Tidligere resultater har vist at de to mest næringsrike «matpakkene» ga best vekst og minst fett i leveren til laksen.

Konklusjonen til forskerne er at mikronæringsstoffene har en særdeles kraftfull innvirkning på organismene. Lave nivå av mikronæringsstoff aktiverte nærmest alle genene som kan forklare utvikling av fettlever.

Referanse:

Takaya Saito mfl.: Micronutrient supplementation affects transcriptional and epigenetic regulation of lipid metabolism in a dose-dependent manner. Epigenitics, 2020. Doi.org/10.1080/15592294.2020.1859867

Powered by Labrador CMS