Gamle eiketrær er viktige for det biologiske mangfoldet. De bidrar til bedre fungerende økosystemer og kan spille en rolle i bekjempelsen av skadedyr i landbruket.

Selv bare ett tre kan bety mye for svært mange arter.

Tap av artsmangfold og miljøproblemene som følger, er en av vår tids største utfordringer.

Og hva er en art? Det er når to individer kan forplante seg med hverandre og få avkom sammen, som igjen kan få egne avkom.

Alle artene regulerer viktige prosesser i naturen, som opptak av karbon, næringssyklus og produksjon av oksygen. De sørger for at økosystemene fungerer. De bidrar med naturgodene som er avgjørende for oss mennesker.

Forskning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viser at gamle eiketrær er en viktig kilde til mangfold av rovbiller. Det kan være gunstig for bekjempelse av skadedyr i landbruket.

Få, men viktige

Tapet av det globale biologiske mangfoldet anslås nå av forskere til å være raskere enn noen annen tid i menneskets historie.

– Gamle eiketrær er nøkkelelementer for det biologiske mangfoldet i landskapet, og hotspots for dyreliv, sier Ross Wetherbee, som tar doktorgraden ved NMBU.

– Selv om det er få eiker i Norge, har de et stort hoff av tilknyttede arter. Det er særlig insekter og edderkopper, men også sopp, lav, moser, fugler og pattedyr.

I det moderne jordbrukslandskapet er eiketrærne oaser for dyrelivet, og en kjærkommen kontrast til ensformige åkrer og skoger.

Bitemerker i larver av plastilina

Akkurat som på den afrikanske savannen, er det rovdyr og byttedyr som kjemper om liv og død like utenfor inngangsdøren din. Det skjer i busker, trær og i blomsterbedet ditt. Og i skogen.

Wetherbee har tilbrakt en betydelig del av sin doktorgradsperiode med å tråle skogene rundt Larvik på leting etter passende eiketrær. Og han har samlet inn edderkopper og insekter – for det meste biller – i nærheten av dem.

Han sammenlignet tjue gamle eiker med tjue unge eiker i samme landskap. Ved alle trærne festet han larver i plastilina i forskjellige farger. Sultne rovdyr av ulike størrelser, fra fugl til rovinsekter, prøvde seg på å spise larvene og etterlot karakteristiske merker i plastelinaen.

Slik kunne Wetherbee telle antall bitemerker fra rovinsekter som maur og løpebiller, på de kunstige larvene.

Likte grønt dårligst

Tidligere forskning har vist at slike jukselarver fungerer bra til å studere ulike rovdyrs jakt på mat.

I Wetherbee sitt eksperiment viste det seg at de grønne plastilina-larvene var minst attraktive blant rovinsektene. De brune og grå var de mest populære, i den forstand at de ble angrepet mest.

– Jeg må innrømme at jeg på forhånd var bekymret for om det ville fungere med plastelina, sier Wetherbee.

– Tydeligvis holder det at modellen likner sånn omtrentlig på en larve.

Flere insektangrep i gamle trær

I tillegg brukte Wetherbee insektfeller til å finne ut hvilke insekter som fantes rundt eikene. I løpet av to somre fanget han til sammen 465 billearter, hvorav 173 av dem var rovbiller. Mangfoldet av arter var høyere i de gamle eiketrærne enn i de unge.

– Flere larver ble angrepet ved de eldre eiketrærne. Det bekrefter at de er viktige hotspots for biologisk mangfold og at de påvirker mangfoldet av rovinsekter, kommenterer Wetherbee.

Totalt satte han ut 720 kunstige larver gjennom sommeren. Når de skulle besøke forsøksområdene, tok Ross og assistentene hans Moss-Horten-ferja. Der fikk de tiden til å gå ved å rulle ut plastelinalarvene – til stor interesse for de andre passasjerene.

Mer varierte roller

Både antall og variasjon av dyr- og plantearter er viktig for økosystemer. Artene har et mangfold av økologiske egenskaper — som størrelse, form og spisevaner. Disse egenskapene påvirker hvordan artene samhandler og hvordan økosystemet fungerer.

Wetherbee undersøkte eiketrær i forskjellige omgivelser, fra skog til park. Han ville se hva plasseringen hadde å si for summen av egenskapene til billene som bor i eikene. I målingene tok han med forskjellige grupper av biller: Nedbrytere, rovdyr og de som besøker blomster. Han registrerte hvordan billene brukte landskapet og de gamle trærne.

– Jeg fant ut at artsrikdom og mangfold av egenskaper blant billene generelt var høyere når eiketreet stod i en skog, sammenlignet med der det stod i et åpent landskap.

– Dette indikerer at gamle trær i skogene er svært verdifulle, og at forekomsten av gamle eiketrær i skogen øker både biologisk mangfold og økosystemets funksjon.

Gamle eiketrær kan hjelpe bonden

Hva betyr dette i en større sammenheng? Bortsett fra å bekrefte at gamle eiketrær er viktige for det biologiske mangfoldet, kan Wetherbees resultater også bety noe for landbruket.

Skadedyr kan ha store negative konsekvenser for bønder. Men plantevernmidler kan ha negative konsekvenser for natur og mennesker.

Et alternativ til plantevernmidler er naturlig skadedyrbekjempelse, kjent som biologisk kontroll. Med denne metoden blir skadedyr kontrollert av andre rovdyr.

– Variert natur har, ikke overraskende, vist seg å være direkte knyttet til et større mangfold av rovdyr, sier Wetherbee.

Tidligere undersøkelser har vist at desto flere naturlige fiender som lever sammen i naturen, desto bedre for bonden. Jo høyere antall forskjellige rovdyrarter som finnes i området, jo større er sannsynligheten for at noen av dem vil angripe skadedyr i nærliggende avlinger.

– Resultatene mine indikerer at eiketrær, spesielt gamle eiker, kan spille en viktig rolle for skadedyrbekjempelse i landbruket, sier han.

– Vern og beskyttelse av gamle trær er et viktig skritt mot mer bærekraftig forvaltning, og bedre levevilkår for både mennesker og dyr.

Referanser:

Ross Wetherbee mfl.: Veteran trees are a source of natural enemies. Sci Rep, 2020. Doi.org/10.1038/s41598-020-75723-0

Ross Wetherbee mfl.: Hollow oaks and beetle functional diversity: Significance of surroundings extends beyond taxonomy. Ecol Evol., 2020. Doi.org/10.1002/ece3.5940

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

• 

  Kan grønnsaker ta opp miljøgifter fra jorda?

• 

  Kan vi få bønner fra norske bønder?

• 

  Bør vi behandle skadedyr bedre?

• 

  Systemene for lokal økologisk mat møter utfordringer

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER