Ugressmiddelet Roundup ble utviklet i begynnelsen av 1970-tallet av det amerikanske firmaet Monsanto, som i 2016 ble kjøpt opp av Bayer.

Roundup er ikke så skadelig som du kanskje tror

Roundup er neppe kreftframkallende i de tillatte dosene, og vi redder ikke det biologiske mangfoldet ved å forby det, sier forskere.

Frykter du glyfosat – det aktive stoffet i Roundup?

Er du redd for å få kreft når bønder og hageeiere sprøyter med ugressmiddelet fra det tyske kjemikonsernet Bayer?

Er du bekymret for at glyfosat ødelegger økosystemene, særlig siden land som Østerrike, Nederland og Tyskland har varslet et forbud?

Noen av bekymringene er delvis begrunnet – det kommer vi tilbake til.

Først konsentrerer vi oss om helsespørsmålet.

Skremmende avisartikler

I media kan man fra tid til annen få inntrykk av at glyfosat, som har blitt brukt siden 1974, er kreftframkallende.

Tidligere i år kunne man for eksempel lese en artikkel i det danske fagbladet Ingeniøren med overskriften: «Ny forskning: Glyphosat øker risikoen for kræfttype markant

Artikkelen er basert på en pressemelding fra University of Washington, om en amerikansk studie som ifølge Ingeniøren viste at «kontakt med glyfosat, som inngår som en ingrediens i ugressmidler og er den mest solgte plantegiften i verden, kan øke risikoen for å bli offer for kreftsykdommen Non-Hodgkins lymfom – en type lymfekreft – med opptil 41 prosent.»

Studien kan ha blitt brukt som bevisførsel i noen av de amerikanske rettssakene mot bedriften Bayer, som er dømt til å betale milliarder i erstatning til kreftrammede amerikanere.

En av rettssakene er beskrevet av Berlingske i en artikkel med overskriften: «Roundup er ikke ulovligt i Danmark – men nå har sprøytegiften givet enda en amerikaner kræft

Ta det helt rolig

Er du redd nå? Ta det rolig:

– Rettssaker kan ikke brukes som bevis for noe som helst i saker som denne, skriver Nina Cedergreen, som er professor Institut for Plante- og Miljøvidenskab ved Københavns Universitet i en e-post.

Sikkerhetsvurdering

EU-kommisjonen gir tillatelse til at et sprøytemiddel som Roundup kan markedsføres og selges i Europa.

Stoffet er godkjent av upartiske ekspertgrupper for EFSA – Det europeiske matvaredirektoratet og ECHA, Det europeiske kjemidirektoratet.

IARC, Verdens helseorganisasjons avdeling for kreftforskning, gjennomfører også vitenskapelige vurderinger av ulike stoffer.

Glyfosat lever opp til alle sikkerhetskrav i EU, forteller professoren, som forsker på plantevernmidler og plantegifter.

Før et sprøytemiddel kan brukes, vil en rekke myndigheter undersøke om stoffet er helseskadelig. Prosedyren er veldig grundig og innebærer at uavhengige ekspertpaneler gjennomgår all forskning på dokumentasjonen av stoffet.

Godkjenning bygger på stort datagrunnlag

Roundup er et av de mest gjennomtestede sprøytemidlene på markedet, og det er ikke vitenskapelig dokumentasjon for at det er kreftframkallende ved de dosene som mennesker utsettes for, sier Susanne Hougaard Bennekou, som er seniorrådgiver og forsker i humantoksikologi ved Matvareinstituttet ved Danmark Tekniske Universitet (DTU).

– Roundup har vært på markedet i mange tiår, og vi har et veldig stort datagrunnlag, sier Bennekou, som har over tyve års erfaring med å vurdere skadevirkningene til sprøytemidler.

– Ingen studier påviser en årsakssammenheng mellom eksponering for glyfosat og utvikling av kreft. På bakgrunn av det svært store datagrunnlaget vi har på nåværende tidspunkt, er det ikke vitenskapelig belegg for at glyfosat fører til kreft ved de eksponeringsnivåene befolkningen er utsatt for, legger hun til.

Studier er gamle kjenninger

Men hva med studien fra University of Washington, som ifølge fagbladet Ingeniøren viser at glyfosat øker risikoen for Non-Hodgkins lymfom markant?

Studien er en såkalt metastudie. Det vil si at forfatterne har analysert tidligere forskning. I studien inngår data fra seks ulike befolkningsundersøkelser.

Årsakssammenheng?

Den beste måten å påvise en årsakssammenheng – for eksempel at glyfosat medfører kreft – ville være å gjennomføre loddtrekningsforsøk (RCT) hvor et antall mennesker tilfeldig deles inn i to grupper som enten blir utsatt for stoffet eller ikke. Men det er umulig å undersøke glyfosat på den måten – blant annet fordi man ikke kan gjennomføre en slik forsøk, som strekker seg over et helt liv.

I stedet gjennomføres det blant annet dyreforsøk og befolkningsundersøkelser.

Hovedregel er at jo flere ulike typer studier som peker i den samme retningen, jo større er sannsynligheten for at det er en årsakssammenheng.

Glyfosat er siden 1970-tallet grundig undersøkt i mange studier med ulike metoder. Samlet peker forskningen på at stoffet ikke er kreftframkallende i de tillatte mengdene.

Susanne Hougaard Bennekou, som tidligere har vært involvert i EUs arbeid med å sikkerhetsgodkjenne sprøytemidler, kjenner de seks studiene godt.

Fem av dem inngår i det samlede datagrunnlaget som ligger til grunn for at EU-kommisjonen tillater salg av Roundup.

De fem studiene finner riktignok et statistisk sammenfall mellom bruken av glyfosat og Non-Hodgkins lymfom, men ingen av dem viser at det også er en årsakssammenheng.

I de fem studiene har forskerne undersøkt om folk med Non-Hodgkins lymfom har brukt glyfosat før de ble syke. Metoden, som kalles casekontroll, kan brukes til å etablere en hypotese, men den kan ikke brukes til å påvise en årsakssammenheng.

Stor studie finner ingen korrelasjon

Den sjette studien i den amerikanske analysen er en stor prospektiv befolkningsundersøkelse som bygger på opplysninger om 54 251 amerikanere. Av disse har 5779 kreftsykdommen Non-Hodgkins lymfom, og 44 932 har brukt glyfosat.

Med den metoden forskerne har brukt til å analysere data om alle disse menneskene, ville de med litt større sannsynlighet kunne peke på en mulig sammenheng mellom Non-Hodgkins lymfom og glyfosat – hvis det fantes en slik sammenheng.

Men i studien, som opprinnelig ble publisert i tidsskriftet Journal of National Cancer Institute i 2017, konkluderer forskerne med det stikk motsatte av det som står i Ingeniøren:

– I denne store prospektive kohortundersøkelse var det ingen sammenheng mellom glyfosat og faste svulster eller lymfoide maligniteter generelt, også Non-Hodgkins lymfom og undertyper, skriver forskerne i den vitenskapelige artikkelen.

Biologisk forklaring finnes ikke

Forskere har ikke påvist at glyfosat øker risikoen for kreftsykdommer hvis man bruker det i de tillatte mengdene.

– Det er gjennomført veldig mange muse- og rotteforsøk med glyfosat. I noen av dem ser man at dyrene utvikler ulike typer kreft ved veldig høye doser, sier Susanne Hougaard Bennekou.

Rent biologisk er det ikke funnet en sannsynlig mekanisme som skulle kunne føre til at glyfosat gir kreft hos mennesker. Glyfosat virker ved å angripe og hemme et enzym som finnes i planter, men ikke i dyr og mennesker.

– Det finnes massevis av eksempler på at kjemikalier og plantevernmidler kan skade DNA-et og være kreftframkallende, selv om målet – sopp, ugress eller insekter – ikke finnes i mennesker, sier Bennekou.

Men Roundup fører neppe til DNA-skader:

– Det finnes omfattende data som viser at stoffet ikke skader DNA, sier Bennekou.

«Hvorfor skal jeg fortsette med å drive forskning?»

IARCs vurdering

WHOs avdeling for kreftforskning, IARC, mener at glyfosat sannsynligvis er kreftframkallende hvis man bruker det i større mengder enn det som er tillatt.

Det skyldes sannsynligvis at noen av de studiene IARC har vurdert, har undersøkt glyfosatholdige midler som også inneholder et stoff som heter POAE, som ikke er tillatt i Danmark, sier Nina Cedergreen til JA Aktuelt.

Nina Cedergreen oppfordrer til at man stoler på vitenskapen og de autoriserte kontrollinstansene i stedet for magefølelser og amerikanske rettssaker:

– Vi forlanger en hel masse data før vi godkjenner sprøytemidler, og vi har krevende regler for hva vi godkjenner. Her har vi et produkt som lever opp til disse kravene. Skal vi da forby det likevel? Hvor etterlater det vår kunnskapsbaserte lovgivning og prinsippene våre, hvis vi bare kan forby hva som helst på bakgrunn av indisier?

– Hvorfor skal jeg fortsette med å drive forskning og prøve å vurdere hvilke kjemikalier som utgjør en risiko, hvis samfunnet ikke er villig til å respektere den kunnskapen? spør hun retorisk med henvisning til debatten om Danmark bør forby Roundup.

Hva med biologisk mangfold?

Men hva med biene og de ville plantene? Bør vi forby Roundup for å beskytte den dyrebare naturen?

Beate Strandberg, som er seniorforsker ved Aarhus Universitets Institut for Bioscience, har drevet forskning på dette. Hun mener det i hvert fall ikke vil være skadelig landbruket reduserer bruken av glyfosat.

– Roundup og andre ugressmidler kan ha en negativ effekt på biologisk mangfold, ikke bare på jordene, men også i den ville naturen, sier Strandberg.

– Roundup er et av de sprøytemidlene som blir brukt aller mest. Det blir brukt til flere ulike formål og blir derfor brukt gjennom en stor del av sesongen. Både våren, høsten og sommeren.

Glyfosat skader ville planter

Sammen med kanadiske forskere har Strandberg gjennomført en metastudie som konkluderer med at Roundup ikke bare rammer ugresset på jordene, men også skader ville planter i omgivelsene.

I andre eksperimenter finner hun og danske kolleger at to av fire ville plantearter som vokser langs jorder som blir sprøytet med glyfosat, får færre blomster enn ellers.

Tre av de fire artene blomstrer også senere, viser studiene, som er utgitt i en rapport fra det danske Miljø- og Fødevareministeriet.

– Forsinket blomstring kan påvirke insekter. Det har også kommet studier indikerer at Roundup kan skade honningbier, sier Strandberg.

– Ved lave doser kan stoffet påvirke mikroorganismer i bienes fordøyelsessystem. Det kan gjøre at biene mistrives.

All vår skader biologisk mangfoldet

Men før du gir Roundup skylden for den sjette masseutryddelsen, bør vi sette ting litt i perspektiv, mener Jens Carl Streibig, som er professor emeritus i agronomi ved Københavns Universitet:

«Selvfølgelig påvirker glyfosat det biologiske mangfoldet, men det er jo også meningen. Man sprøyter for å bekjempe ugresset, slik at bonden får større avlinger.»

– Men all menneskelig aktivitet i naturen har jo en utrolig stor effekt på det biologiske mangfoldet, sier Streibig.

Hvor giftig et stoff er, er avhengig av dosen, påpeker professoren og siterer den sveitsiske legen og alkymisten Paracelcus, som for om lag 500 år siden skrev:

«Alt er giftig, og ingenting er uten gift. Bare dosen gjør at en ting ikke er giftig.» (Tysk: «Alle Dinge sind Gift, und nichts ist ohne Gift; allein die dosen machts, daß ein Ding kein Gift sei» fra verket Die dritte Defension wegen des Schreibens der neuen Rezepte)

Landbruk er den største trusselen

Over 60 prosent av arealet i Danmark er dyrket opp, påpeker Streibig.

Det skader det biologiske mangfoldet mye mer enn Roundup. Noe lignende har seniorforsker Rasmus Ejrnæs fra Aarhus Universitets Institut for Bioscience sagt til fagbladet JA Aktuelt:

– Roundup er en dråpe i havet sammenlignet med landbruk, skogbruk, næringsbelastning, mangel på store gressende dyr, drenering og kystsikring, sier han.

Og i Videnskab.dks artikkel Hvordan bevarer vi biologisk mangfold? sier Hans Henrik Bruun, som er professor ved Biologisk Institut ved Københavns Universitet:

– Den viktigste innsatsen for klima og biologisk mangfold er å slippe prosessene fri og gjenopprette store naturområder.

Folk mister tilliten til drikkevannet

Nylig rundet et dansk borgerforslag om å forby privat bruk av Roundup og andre sprøytemidler 53 000 underskrifter, og den danske miljøminister Lea Wermelin vil arbeide for at forbudet blir en realitet, skriver DR.

En av underskriftene kommer fra Erik Arvin, som er professor emeritus i vannforsyning ved DTU og formann for Birkerød Vandforsyning.

Arvin har skrevet under på forslaget blant annet av hensyn til grunnvannet, forklarer han.

– I Birkerød Vandforsyning har vi spor av plantevernmidler i grunnvannet, og det samme gjelder 41 prosent av vannverksboringene i Danmark. Så jeg har en hverdag der jeg må forholde meg til at folk kan begynne å miste tilliten til drikkevannet, sier Arvin.

– Når grunnvannet forurenses med kjemikalier, tar det flere tiår eller mer å få det vasket ut etter at bruken er stanset. Med matvarer er det annerledes. Der kan man unngå påvirkning ved å velge økologiske produkter.

I diskusjonen om Roundup og andre sprøytemidler er det viktig å ta folks bekymring på alvor, uansett om den er vitenskapelig basert eller ikke, mener Arvin:

– Drikkevannet skal være fritt for kjemikalier, for det har alvorlige konsekvenser hvis folk mister tilliten. Tillit er noe psykologisk som ikke nødvendigvis bunner i vitenskapelig evidens.

Alternativer må undersøkes før forbud

Erik Arvin understreker at borgerforslaget går ut på å forby bruk av alle sprøytemidler i hager og på offentlige områder, ikke bare Roundup – og forslaget handler ikke om å forby bruk av plantevernmidler i landbruket.

Personlig er ikke Arvin tilhenger av at glyfosat blir forbudt i landbruket.

– Hvis man i dag forbyr et stoff som glyfosat, kommer det bare et annet stoff som ikke er like godt undersøkt. Man bør ikke forby bruk av Roundup i landbruket før konsekvensene og alternativene er fullt belyst, mener Arvin.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken her.

Derfor kan ikke studier påvise kreftrisiko ved glyfosat

Siden 1970-tallet har det blitt forsket på om glyfosat er helseskadelig. Forskningen tyder på at glyfosat ikke øker risikoen for kreft hvis man overholder retningslinjene for bruk av stoffet.

Med hensyn til kreftsykdommen Non-Hodgkins lymfom er de fleste av de studiene som har undersøkt om det er en sammenheng mellom sykdommen og glyfosat, casekontroll-studier.

Det gjelder for eksempel for fem av de seks studiene som inngår i den amerikanske metastudien, som ifølge fagbladet Ingeniøren finner en sammenheng mellom glyfosat og Non-Hodgkins lymfom.

I studiene undersøker forskerne om det er forskjell på hvilke risikofaktorer to grupper mennesker har blitt utsatt for i løpet av livet. Den ene gruppen er pasienter med Non-Hodgkins lymfom. Den andre gruppen er ikke syke.

Med slike studier kan forskerne finne mulige risikofaktorer som kan undersøkes nærmere i andre forsøk. Men casekontroll-studier egner seg ikke til å finne årsakssammenhenger.

For man kan på ingen måte kan være sikker på at det er glyfosat som har gjort pasientene syke:


Alt mulig kan forstyrre resultatet

Folk som har brukt glyfosat, er ofte bønder som arbeider utendørs, og de kan ha blitt utsatt for alt mulig som kan være kreftframkallende: støv, andre sprøytemidler, eksos og så videre.

I casekontroll-studier er det umulig å finne ut akkurat hva folk har blitt syke av, for pasientgruppen kan ha blitt utsatt for utrolig mange faktorer – man kaller dem confounders – som kan være skyld i sykdommen.

Andrew Kniss, professoren i plantevitenskap ved University of Wyoming, har beskrevet svakhetene ved casekontroll-studier i blogginnlegget «A Plant out Of Place». Han skriver:

«Confounders er en stor begrensning ved casekontroll-studier, særlig når man prøver å presisere effekten av et enkelt plantevernmiddel.»


Bare noen få har fått Non-Hodgkins lymfom

Siden 1990-tallet har forskere funnet sammenhenger mellom landbruksaktiviteter og Non-Hodgkins lymfom, skriver Kniss:

«Men det har vært vanskelig å finne ut akkurat hvorfor. Mange bønder gjør mange av de samme tingene. Bønder bruker som regel mange ulike plantevernmidler, og det er også andre confounders i denne gruppen.»

«Bønder puster inn mer støv og gjødsel. De er ute i sola mye av tiden. Bønder er også utsatt for hydraulisk væske og dieseldamper, og de står mye tidligere opp enn gjennomsnittsbefolkningen. Alle disse faktorene er ekstremt vanskelige å kontrollere for i en casekontroll-studie», skriver Kniss.

Ifølge Kniss er det dessuten bare en liten andel av pasientene som faktisk har blitt utsatt for glyfosat.

I et av de fem studiene som inngår i den amerikanske metastudien fra 2019, er det bare 3,8 prosent. I en annen er det 2,4 prosent.

«Det innebærer at omkring 97 prosent av sykdomstilfellene ikke har noe å gjøre med glyfosat. Så selv om det skulle øke risikoen, er det uansett ikke en viktig årsak», skriver Kniss.

Powered by Labrador CMS