Utroskap gir bedre immunforsvar

I fuglenes verden er det i hvert fall slik. Ungene som blåstrupehunnene får etter sidesprang, har både bedre immunforsvar og større genetisk variasjon enn halvsøsknene fra faste forhold.

Published
"Her ser du blåstrupehunnen til venstre, og hannen til høyre. Begge foto og forsidefoto: Roger Dahl/faunaphoto.net."
"Her ser du blåstrupehunnen til venstre, og hannen til høyre. Begge foto og forsidefoto: Roger Dahl/faunaphoto.net."




Det viser ny norsk doktoravhandling fra Frode Fossøy på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Dermed bekrefter Fossøy et funn publisert i tidsskriftet Nature i 2000, der den samme forskergruppen som han nå er en del av, slo fast at blåstrupehunnenes uekte avkom hadde et bedre immunforsvar (Johnsen et al.).

- Det nye i min avhandling er den økte genetiske variasjonen som følge av utroskapen, sier Frode Fossøy til forskning.no.

Mindre genetisk like

Den økte genetiske variasjonen blant de utenom-ekteskapelige ungene viser seg å være forårsaket av at de nabohannene som er fedre til disse ungene, er mindre genetisk lik hunnene enn deres sosiale maker.

Dessuten viser det seg at unger fra sidesprang er mer vanlig i reir der hunnen og hannen er genetisk like, enn i reir der de er mer ulike.

Utroskap er i det hele tatt ganske vanlig i fugleverdenen. Innenfor en rekke arter produseres utenom-ekteskapelige avkom i store antall, selv om de fleste småfugler danner sosialt monogame par.

Bedre forutsetninger

Men hvorfor alle sidesprangene til andre reir? Hva oppnår egentlig fuglene med det? Slike spørsmål er fortsatt omdiskutert forskere imellom.

- Styrket immunforsvar og større genetisk variasjon vil sannsynligvis gi avkom av utro hunner bedre forutsetninger for å overleve og reprodusere i fremtiden, sier Fossøy.

- Men det sistnevnte vet vi lite om, siden blåstrupene sjelden kommer tilbake til samme plass det påfølgende året, fortsetter han.

Hos arten blåstrupe får rundt halvparten av hunnene en eller flere utenom-ekteskapelige unger i et gjennomsnittlig år.

Ikke bedømme på forhånd

Da skulle man kanskje tro at bare halvparten av hunnene har vært utro. Men, neida. Fossøy viser at stort sett er faktisk alle hunnene utro - også de som ikke får unger etter sidesprang.

Dette tyder på at hunnene ikke kan bedømme genetisk likhet på forhånd, og således velge å parre seg med en genetisk ulik hann, ifølge sammendraget til doktoravhandlingen.

- Det ser ut som at de fleste hunnene parrer seg mer eller mindre tilfeldig med flere hanner, og at det så skjer et valg av spermceller inne i hunnen, et såkalt kryptisk valg, sier Fossøy.

Slik vil den hannen som er minst genetisk lik hunnen bli far til avkommet, og hunner med en genetisk ulik sosial hann vil kanskje ikke få utenom-ekteskapelige unger selv om hun har vært utro.

Disputasen til Frode Fossøy er lagt til fredag 19. januar, klokka 13.15, i auditoriet på Zoologisk museum på Tøyen i Oslo.

Referanse:

F. Fossøy. Genetic diversity, immunocompetence and promiscuity in a socially monogamous passerine. Doktoravhandling. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum.

Les mer:

Her finner du The Lifjeld Research Group, som Frode Fossøy har vært en del av i forbindelse med doktorgraden.