Skulle du være så uheldig å bli bitt av en giftslange, gjelder det å holde kroppen i ro og unngå høy puls. Med andre ord: ikke få panikk. (Foto: MF Photo / Shutterstock / NTB scanpix)
Dette bør du gjøre hvis du blir bitt av en giftig slange
Finn en pinne og litt bandasje. Og tenk på noe hyggelig.
CharlottePrice Perssonjournalist, videnskab.dk
Slangebitt dreper ...
... fire til seks mennesker hvert år i Australia. I fattige land som Afrika, Sørøst-Asia og Sør-Amerika er tallene mye høyere, først og fremst fordi behandlingen bare når frem i 1-2 prosent av tilfellene.
I dette oppropet til EU forsøker førsteamanuensis Brian Lohse, som står i spissen for konsortiet «Anti-Venom Venture», å skape oppmerksomhet om problemet.
Flest dødsfall i India
India er det landet i verden som har det største antallet dødsfall fra slangebitt. Ifølge en studie fra 2008, offentliggjort i tidsskriftet PLOS Medicine, skyldes det mangel på kvalifisert legehjelp.
De farligste slangene her hjemme, er hoggormer som bare barn og hunder trenger å frykte bitt fra, med mindre du er allergisk.
Men på verdensplan er det en annen sak: 150 000 mennesker dør hvert år, mens omkring 400 000 må amputere en arm eller et bein. Forklaringen er som regel mangel på behandling – men noen ganger manglende kunnskap.
Det prøver tre forskere å gjøre opp med i en ny bok om verdens giftigste slanger.
– For hver av de slangene som blir betraktet som farlige for mennesker, har vi beskrevet en behandlingsmetode. Dermed kan legene slå opp og finne ut hva de skal gjøre, forteller biolog Arne Redsted Rasmussen, som er en av forfatterne.
Forfatterne skriver også hva man kan gjøre selv hvis man blir bitt.
Forsink giften
Hvis du blir bitt av en giftslange, handler det naturlig nok om å komme seg til et sykehus og få en motgift.
Men slangegift virker vanligvis ikke øyeblikkelig; det kan gå alt fra 20 minutter til 72 timer – noen ganger en halv måned – før offeret dør uten behandling. Og det er enkelt å forsinke prosessen, forteller Arne Redsted Rasmussen, som er førsteamanuensis ved Konservatorskolen i Danmark.
Du trenger to støttebind og en pinne. Fremgangsmåten kalles pressure immobilization method:
Det ene støttebindet vikles om såret, som om du hadde fått en forstuing. Det reduserer gjennomstrømningen gjennom de minste blodårene.
– Det hindrer at giften blir fordelt til hjertet og lungemusklene, forklarer Rasmussen.
Deretter finner du en pinne og legger langs det første støttebindet. Det andre støttebindet vikler du nå rundt, slik at du ikke kan bevege den.
– Når du ikke kan bruke musklene reduserer du blodgjennomstrømningen enda mer, sier han.
Du kan se en illustrasjon av metoden i denne videoen:
(Video: Kristian Højgaard Nielsen)
Gift forsinket i 24 timer i aper
Annonse
Før i tiden anbefalte man å skjære opp såret, suge ut giften og spytte den ut. Men i 2002 viste en studie i New England Journal of Medicine at denne metoden ikke har noen effekt. (Foto: pixelaway / Shutterstock / NTB scanpix)
Arne Redsted Rasmussen forteller at det på 1980-tallet ble gjennomført forsøk med aper. Virkningen av giften ble forsinket i 24 timer ved å bruke metoden med bandasjer og en pinne.
– Vi ser ofte at folk som bruker denne metoden, ikke har noen symptomer. Men når de kommer til sykehuset og tar av bandasjene, kommer symptomene nærmest med det samme. Det er en veldig effektiv måte å forsinke prosessen på, sier han.
Men det er også mulig å unngå å bli bitt. Slanger biter bare hvis de er redde. Mennesker og slanger kan venne seg til hverandre, forteller den danske forskeren.
– Slanger er veldig spennende dyr, og de er veldig viktige for naturen. Vi beskriver hvordan man skal behandle slangebitt, men også hvordan man kan leve sammen med slanger uten å komme i konflikt med dem, sier Rasmussen.
Slanger kan venne seg til mennesker
Rasmussen kjenner til flere eksempler på personer som lever side om side med giftige slanger uten problemer for noen av partene, forteller han. For eksempel den svært giftige brunsnoken.
Innlandstaipanen er verdens giftigste slange – men den holder seg mest for seg selv og har derfor ingen dødsfall hos mennesker på samvittigheten. (Foto: Ondrej Prosicky / Shutterstock / NTB scanpix)
Nest etter innlandstaipanen er brunsnoken verdens giftigste slange på land, og et bitt kan føre til diaré, svimmelhet, muskelsammentrekning, lammelse, nyresvikt og hjertestans. Begge lever i Australia, men brunsnoken er mye mer utbredt.
– Det har vist seg at de faktisk kan venne seg til mennesker, og at mennesker kan venne seg til dem. Vi har sett tilfeller der menneskene kan gå rett forbi slanger som holder til i hagen, uten at den reagerer, sier Rasmussen.
– Normalt vil man jo ringe til noen som skulle komme og flytte slangen. Problemet er at det ganske raskt kan komme en ny slange i hagen. Den er mindre vant til mennesker og er derfor mer tilbøyelig til å angripe.
Arne Redsted Rasmussen mener det er bedre å fjerne kattene, som er et stort problem i Australia. Blant annet fordi de stjeler slangenes mat. Det kan du lese mer om i videnskab.dk.-artikkelen Forsker: Der er god grund til at skyde katte.
