Annonse
Flatormen, som har et Svampebob-lignende hode» fester seg under guppyens skjell.

Nyoppdaget art oppkalt etter København

En dansk akvarieeiers syke guppyer førte til en studie der en ny art av flatorm ble oppdaget.

Publisert

Hvis du eller en venn har akvariefisk og vurderer å kvitte deg med dem, bør du kanskje tenke deg om en gang til. De kan nemlig inneholde invaderende arter.

Det var i hvert fall tilfellet for en akvarieeier som tok med seg de syke guppyene sine til parasittforskerne Kurt Buchmann og Per Walter Kania etter at veterinæren ikke kunne hjelpe.

De oppdaget en ny parasittart, en flatorm som gjemte seg under fiskens skjell, og som hadde kommet til akvariet i København via sneglene som også levde der.

Forskerne har beskrevet arten, Transversostrema hafniensis, i en ny studie og gitt den navn etter København, Hafnia.

– Vi er ikke sikre på hvor arten opprinnelig kommer fra, så dette er et virkelig godt eksempel på hvordan invaderende arter kan gå under radaren, sier Claus Rasmussen, som er agroøkolog ved Aarhus Universitet.

Den voksne flatormparasitten Transversostrema hafniensis, som kom til Danmark ved å infisere akvariesnegler og fisk.

Larver gjemte seg i tropiske snegler

En akvarieeier i København hadde guppyer som plutselig hadde begynt å skjelve og gni seg mot faste overflater, men veterinæren visste ikke råd.

– Veterinærer er mer vant til hunder og katter, så guppyene havnet hos oss, sier Kurt Buchmann, professor i parasittologi ved Københavns Universitet og en av forskerne bak den vitenskapelige artikkelen.

Guppyene hadde en flatorm under skjellene som spiste av huden deres. Dette var årsaken til at fiskene klødde.

Men det var overraskelser i vente. For flatormen lignet ikke på noen kjente arter.

En DNA-test avgjorde saken: Det var en ny art, som forskerne oppkalte etter København.

Det eneste spørsmålet var hvordan flatormen hadde havnet hos guppyene, for guppyene var født i akvariet.

Vi spurte eieren om hun hadde snegler i akvariet, og det hadde hun, sier Buchmann.

Flatormene kunne leve på en av snegleartene, Melanoides tuberculata, helt til de var store nok til å slå seg ned i en fisk.

– Larvene ligner faktisk litt på Svampebob Firkant. De har et stort firkantet «hode», to «armer» og to «bein» som de svømmer med. Når de finner en fisk, svømmer de bort og skyver det firkantede hodet sitt inn under skjellene, forklarer Buchmann.

Maleri av flatormens livssyklus: Eggene klekkes, og ungene finner veien til sneglene, der de blir til larver og deretter går videre til fisk.

En invaderende art

Dessverre slutter sporet der, for det er ikke helt klart hvor parasitten opprinnelig kom fra.

– Vi vet at sneglen opprinnelig kommer fra India, og at den har spredt seg til blant annet Mellom-Europa og Nederland via akvarieindustrien, sier Buchmann.

Flatormen er derfor et godt eksempel på hvor lett en invaderende art kan komme til et helt fremmed miljø.

Det er ikke ukjent at invaderende arter sprer seg via varer. For eksempel er det kjent at humlearter kommer seg rundt ved å grave seg inn i potteplanter, mens biller kan leve i tømmer.

Vanligvis prøver man å forhindre dette ved å sette visse varer i karantene, for eksempel mat, når de kommer inn i et land.

– Du kan for eksempel ikke ta med deg et eple inn i USA. Men kjæledyrindustrien har kanskje vært litt for rask til å smugle arter rundt, forklarer Claus Rasmussen.

Fordi flatormens naturlige habitat er ukjent, og fordi det er lett å forveksle den med en art som allerede er kjent, var det et lykketreff at forskerne i det hele tatt oppdaget den.

– Det blir spennende å se om den dukker opp igjen, nå som vi kjenner den, påpeker Rasmussen.

Men det er ikke nødvendigvis positivt, for parasitten er også glad i karpe og skjell og kan påvirke bestandene i naturen.

– Vi får håpe at det ikke er noen akvarieeiere som har dumpet sneglene et eller annet sted. Det skal man være forsiktig med, påpeker Kurt Buchmann.

Referanse:

Kurt Buchmann & Per Walter Kania: Transversostrema hafniensis n. sp. infection in Poeicilia reticulata by cercariae released from Melanoides tuberculata in Denmark. Acta Veterinaria Scandinavica, 2024. Doi.org/10.1186/s13028-024-00736-y

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS