Det brennes skog for å gjøre plass til kveg- og soyaproduksjon. Det truer blant annet dyr i Amazonas og orangutangen i Indonesia.
Det brennes skog for å gjøre plass til kveg- og soyaproduksjon. Det truer blant annet dyr i Amazonas og orangutangen i Indonesia.

Store skogbranner truer med å utrydde 4400 arter

Men vi kan gjøre noe for å hindre det, mener flere forskere.

Skogbranner har skjedd i millioner av år. De er faktisk en uunngåelig del av flere økosystemer.

Men i takt med stadig nye varmerekorder endrer mønsteret seg, noe de enorme skogbrannene i Amazonas er et eksempel på.

Brannene har blitt større, flere og mer intense.

Og når vi mennesker brenner av enorme skogarealer for å få mer plass, legger det enormt press på økosystemene, viser en ny oversiktsartikkel publisert i tidsskriftet Science. Forskerne har nå gått gjennom all den tidligere forskningen på området.

De konkluderer med at hele 4400 plante- og dyrearter er truet av de nye brannmønstrene.

Det gjelder alt fra orangutangen i Indonesia til løver i Afrika, som er å finne på listen over de 4400 truede plante- og dyreartene.

– Det er et enormt antall planter og dyr som er truet av brann, advarer Luke Kelly, som er seniorforsker ved University of Melbourne, i en pressemelding.

Høye tall overrasker

De høye tallene overrasker professor Jens-Christian Svenning, som ikke har vært involvert i den nye studien.

Han understreker at temperaturstigninger får knusktørr jord til å selvantenne i et stadig større omfang. Det endrer aktiviteten til brannene:

– Det er en solid studie, og det er første gang jeg ser et så stort overblikk over hvordan brann påvirker truede arter. Det overrasker meg at brann truer så mange arter, sier Svenning, som er senterleder og professor ved Institut for Biologi ved Aarhus Universitet i Danmark

Slik blir branner problematiske

Brann har vært til stede i store økosystemer – og det er ikke nødvendigvis noe galt med det. Men det blir problematisk når:

  1. husdyr beiter ned vegetasjonen – noe som fører til færre skogbranner og dermed mer busker og trær, noe som rammer ville planteetere som for eksempel gnu
  2. det blir skogbrann i områder der artene ikke er tilpasset det, for eksempel våte regnskogsområder.

Til å gi et overblikk over de truede dyrene, har forskerne bak studien illustrert hvilke former for branner som truer dyr og planter:

Kartet viser hvordan branner fordeler seg i verden, og hvordan de truer flere dyre- og plantearter. Mange branner oppstår fordi mennesker trenger seg inn på stadig større arealer. Vi brenner blant annet skog for å drive landbruk.
Kartet viser hvordan branner fordeler seg i verden, og hvordan de truer flere dyre- og plantearter. Mange branner oppstår fordi mennesker trenger seg inn på stadig større arealer. Vi brenner blant annet skog for å drive landbruk.

Menneskelige aktiviteter ligger bak

Et av de områdene som er rammet, er Australia.

I brannen i fjor døde 1 milliard dyr, skriver danske DR.

Ifølge den nye studien er det samlede arealet som ble slukt av skogbranner fra august 2019 i mars 2020, på hele 12,6 millioner hektar. Norge utgjør til sammenligning 38,5 millioner hektar.

I den forbindelse peker Jens-Christian Svenning på «tørkestress» – en følge av den globale oppvarmingen – som et problem.

– Stigende temperaturer øker risikoen for brann fordi det kan skape tørkestress. Når landskapet er knusktørt, skal det bare små gnister til for å utløse omfattende branner som kan få økosystemer til å kollapse.

Forskerne som står bak den nye studien, peker på tre årsaker til endringene:

  • Klimaendringer øker intensiteten av skogbranner.
  • Jordbruk og annen bruk av arealer truer økosystemer.
  • Biotiske invasjoner. For eksempel når brennbare plantearter invadere nye områder.

– Noe av det som begynner å bli katastrofalt, er branner i økosystemer der det ikke forekommer naturlig, for der er verken plante- eller dyrearter tilpasset det, noe som kan medføre kollaps, advarer Jens-Christian Svenning.

Hva gjør vi nå?

Men det er ikke bare dårlige nyheter. For det er faktisk ting vi kan gjøre.

Forskerne peker på en rekke tiltak, blant annet:

  • Bedre kontroll i områder der det i dag er tillatt at man brenner områder.
  • Utplassering av store planteetere som for eksempel bøfler i Australia, som kan spise noe av det brennbare materialet.
  • Opprette en beredskap i områder med særlig risiko for brann.

Inn med bøflene

Et av de mest effektive våpnene kan ifølge Jens-Christian Svenning være å bruke naturen til å hjelpe naturen.

Professoren mener det er en god idé å bruke store planteetere. For eksempel kan en løsning være å la bøfler spise deler av den knusktørre biomassen i Australia.

En idé som faktisk allerede blitt introdusert i en annen studie i 2018.

– Vi må la naturen gått sin gang, for det vil være mer realistisk enn å få mennesker til å fjerne den knusktørre biomassen. Men resultatene understreker også at vi må gjøre noe nå, mener Svenning.

– Det er viktig å forstå at mange av disse brannene faktisk skjer i store, tynt befolkede områder. Her vil det være vanskelig med arbeidskrevende innsats for å forebygge eller slukke brann. Derfor må vi tenke på naturbaserte løsninger, fortsetter han.

Bruk for beskyttelse

Til slutt peker Jens-Christian Svenning på at det er behov for et effektivt vern mot skogrydding påsatte branner.

Ifølge forskerne kan den nye studien brukes til å forstå hva som forårsaker endringer ulike steder i verden.

Det hjelper oss med å finne effektive løsninger.

– Vi trenger nye, dristige initiativer for å bevare dyr og skog, understreker førsteforfatter Luke Kelly i pressemeldingen.

Referanse:

Luke T. Kelly mfl.: Fire and biodiversity in the Anthropocene, Science, 2020. DOI: 10.1126/science.abb0355

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS