Forsøket er det første i sitt slag. Frem til nå har forskere bare kunnet studere DNA-sekvenser fra utdødde arter.

Denne gangen har man gått et skritt videre ved å kunne se hvordan gener fra et utdødd dyr faktisk oppfører seg i en levende organisme.

Musefoster vokste

Resultatene viser at DNA-materialet (det regulerende Col2a1-elementet fra det utdødde dyret) har liknende brusk- og benbyggingsfunksjoner som Col2a1 har hos mus.

Genmaterialet ble sprøytet inn i et musefoster og plassert der musens eget Col2a1-element befinner seg. Det som faktisk skjedde var at musefosteret vokste - og begynte å utvikle brusk og ben.

Altså; de to regulerende elementene har tilnærmet samme oppgave - selv om artene mus og pungdyr har utviklet seg i forskjellige retninger i nesten 150 millioner år.

- Første gang

- Det er første gang DNA-materiale er tatt fra en utdødd art og blitt brukt til å frembringe en funksjon i en levende organisme, sier forsker Andrew Pask, som ledet forsøket.

Pask er hjemmehørende ved zoologisk fakultet på universitetet i Melbourne, Australia, der forsøket ble utført med hjelp fra forskerkolleger ved universitetet i Texas, USA. Studien deres er publisert i tidsskriftet PLoS ONE.

- Forskning på dette området kan ta oss fremover med stormskritt i områder som biomedisin. Og vi kan også selvfølgelig lære enormt mye om utdødde arter, sier Pask.

Den tasmanske tigeren

Den siste tasmanske tigeren, Thylacinus cynocephalus, døde i fangenskap i zoologisk hage i Hobart, Australia, høsten 1936.

Det kjøttetende pungdyret så nesten ut som en hund, men hadde en pung på magen som den hadde avkommet sitt i - slik som kenguruen. Den tasmanske tigeren er altså ingen tiger, men et pungdyr.

Den tasmanske tigerens nærmeste nålevende slekting er den tasmanske djevelen, som er størst av pungrovdyrene.

Tok vare på vev

Heldigvis tok noen forskere vare på litt vev fra noen tasmanske tigre, og tørket det eller lagret det i etanol i museer rundt i verden.

Til  det nye forsøket som omtales i studien i PLoS ONE, ble vev fra fire dyr brukt. Vevet ble lagret i sterile prøverør og transportert til universitetet i Texas hvor genmaterialet ble isolert og kartlagt.

- Dette forsøket forteller oss at vi fortsatt har mulighet til å studere utdødde arter, og at deres genetiske mangfold ikke er tapt for alltid, sier Pask.

Ikke Jurassic Park-situasjon

Dyreartene vi finner på jorda i dag representerer bare rundt én prosent av alle arter som noensinne har levd.

Steder som Frozen Zoo i San Francisco, USA, forsøker å lagre genmateriale fra arter som er utrydningstruet slik at den genetiske informasjonen ikke skal gå til spille.

Med den nye teknikken brukt ved forsøket på den tasmanske tigeren, kan forskerne gå et skritt videre og også studere genmateriale fra arter som allerede er utdødd.

Forskning på DNA fra utdødde arter har tidligere bare blitt gjort i prøverør (in vitro). Dette første forsøket in vivo, eller i en levende organisme, har åpnet opp nye muligheter innen genforskning.

Men Pask sier at vi ennå ikke nærmer oss noen Jurassic Park-situasjon:  

- Selv om vi gjennom dette forsøket har vekket til live et utdødd gen, så er vi langt unna det å kunne klone en utryddet art.

Referanse/kilder:

Andrew J. Pask, et al. Resurrection of DNA Function In Vivo from an Extinct Genome, PLoS ONE

University of Melbourne

Nature news