Møt kokosnøttkrabben. Den kan bli opptil fire kilo tung og lever på øyer i Stillehavet og i det Indiske hav. Den lever nesten bare på land, og krabben ville ha druknet hvis den var for lenge i vannet.
Men det mest oppsiktsvekkende med dette beistet er den vanvittige kraften som ligger i klypa. En forskergruppe har testet hvor mye kraft det er i en kokosnøttkrabbe-klo.
Svaret er opp mot 3300 Newton, eller nesten 340 kilo trykk. Det er nok til å åpne kokosnøtter, selv om de visstnok bruker flere dager på å klype seg inn i en kokosnøtt, ifølge Wikipedia.
En japansk forskergruppe har testet jerngrepet til kokosnøttkrabben med en stålsylinder. Når krabben griper sylinderen kan de måle grepstyrken.
Men det innebærer en risiko og jobbe med så sterke dyr. Forskerne hevder at det var vanskelig å gjennomføre eksperimentene, på grunn av mye uventet klyping, ifølge artikkelen som er publisert i tidsskriftet PLOS One.
Overgår de fleste dyr
De har testet grepet til flere forskjellige krabber, både små og store, med kroppsvekt på mellom 33 og 2120 gram. Forskerne så at gripestyrke og kroppsvekt hang tett sammen, dermed antar de også at de største variantene kan gripe med hele så stor kraft som 3300 Newton.
Ikke nok med at kokosnøttkrabben er verdens sterkeste krabbe – den overgår også bittstyrken til nesten alle landlevende dyr, bortsett fra alligatoren.
Den kan visstnok løfte ekstremt mye også: opp til hele 28 kilo. Eller syv ganger sin egen kroppsvekt hvis den veier fire kilo.
Det som virkelig er rart er at forskerne ikke forstår hvorfor krabbekloen er så sterk. Kokosnøttkrabben har én klo som er større og sterkere enn den andre.
Forskerne skriver at både formen på kloa, klypegeometrien og muskelstørrelsen egentlig ikke er nok til å forklare den ekstreme kraften. Forskerne mener musklene og biokjemien må studeres nøyere for at de skal forstå hva som skjer.
Klørne gir landkrabben et evolusjonsmessig fortrinn. De er de eneste dyrene på disse øyene som er sterke nok til å åpne kokosnøtter, og klørne kan brukes som våpen.
Den supersterke kloen er sannsynligvis en tilpasning som har skjedd etter hvert som krabben har levd mer og mer av livet sitt på tørr grunn.
Krabben fra en fryktinngytende vinkel. Legg merke til at den ene kloen er mye større enn den andre. Dette er selveste super-kloen. (Foto: Shin-ichoro Oka)
