Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Planter har stengel og blad oppover og nedover røttene. Men hvordan kan planten kjenne forskjell på opp og ned? (Foto: Colourbox)
Fakta:
Det var den berømte forskeren Charles Darwin og hans sønn Francis som på 1800-tallet var de første til å beskrive hvordan planter beveger seg mot lyset.
I begynnelsen av 1900-tallet var det en dansk forsker ved navn Peter Boysen-Jensen som oppdaget at bevegelsen skyldes transporten av et hormon inne i plantestenglene.
Noen ganger kan skoleelever stille spørsmål som er så gode at selv en garvet biologilærer kommer til kort.
Det skjedde da videnskab.dk-leser Stig Svensson underviste en syvendeklasse på Vibeholmskolen i Ishøj i Danmark.
«I forbindelse med en prat om planter som spirer, endte vi opp med å undre oss over hva det er som styrer det at stengelen vokser oppover», skriver Svensson.
Svensson husker fra utdanningen at det er et hormon involvert i prosessen. Men den nøyaktige sammenhengen klarer han ikke finne fram fra hjernens krinkelkroker.
Det kan til gjengjeld Kim Hebelstrup, som er adjunkt ved Avdeling for Afgrødegenetik og Bioteknologi, Aarhus universitet.
– Planter er som små maskiner som kan orientere seg ved hjelp av to faktorer: lys og tyngdekraften, forteller Hebelstrup.
Stengler og blader orienterer seg etter lys. De fleste plantene søker mot lyset. Det er blant annet derfor planter strekker seg etter en plass i solen – et fenomen som kalles fototropisme.
Samtidig kan planter merke tyngdekraften, som de også orienterer seg i forhold til. En plante vet hvilken vei røttene skal vokse fordi den kan registrere at tyngdekraften påvirker dem. Plantens stengel er innrettet slik at den vil vokse i motsatte retningen av tyngdekraften. De fenomenene kalles henholdsvis positiv og negativ gravitropisme.
Til sammen gir lyset og tyngdekraften planter gode peilemerker for hva som er opp og ned i verden.
Hormoner styrer mot lyset
Det virker kanskje litt overraskende at plantene kan forholde seg til omgivelsene sine. Og det er sofistikerte mekanismer som ligger bak.
– Når planten skal bevege seg mot lyset, regulerer den stengelen ved hjelp av hormoner, forteller Kim Hebelstrup.
Planter har lysreseptorer – akkurat som det vi har i øynene – på blader og stengler. Reseptorene fanger opp hvor det faller lys og skygge. Så sender den plantehormoner av typen auxiner fra stengelspissen til de stedene i stengelen hvor det er skygge.
– Hormonene påvirker cellene i de områdene av stengelen hvor det er i skygge, slik at den vokser der – og planten bøyer seg vekk fra skyggesiden, mot lyset, sier Hebelstrup.
Egne celler registrerer tyngdekraften
Tyngdekraften kan planten registrere ved hjelp av noen spesielle celler, statocytter, som inneholder såkalte stivelseskorn. Det er bitte små kuler som flyter fritt rundt i væsken inne i cellene.
– Det som små esker med kuler i. Når du endrer posisjonen til esken, triller kulene ned i bunnen. I cellene sitter det reseptorer som registrerer når kulene treffer bunnen. Disse cellene sitter i stenglene og ute i spissen av røttene, og plantene bruker dem når de skal navigere i forhold til tyngdekraften, forteller Hebelstrup.
Planter vokser altså opp – og ikke ned – fordi de har utviklet to små-geniale prosesser. Den ene sørger automatisk for at plantene vokser vekk fra den retningen tyngdekraften trekker dem i. Den andre sørger for at plantene beveger seg i retning av lyset.
