Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
At nærkontakt med barn har en tendens til å gjøre noe med oss, er vel knapt noen nyhet. Men hva er det som ligger bak forandringene? Nå har forskerne kommet et skritt videre svaret, i hvert fall når det gjelder mus.
Ny forskning viser nemlig at bare det å ta seg av unger fikk nye celler til å vokse fram i hjernen på gnagerne, selv om de aldri selv hadde født barn.
Ble barnepassere
Det var Miyako Furuta og Robert Bridges fra Tufts University som utforsket ungenes innvirkning på musehjernen.
Forsøket gikk ut på å undersøke jomfruelige mus som verken hadde vært drektige eller fått avkom, men som likevel kom i nærkontakt med et kull med museunger hver deg.
Etter hvert våknet morsfølelsene i mange av de voksne dyra. De viste typisk mammatakter, som å samle ungene, krype sammen over dem eller hente dem tilbake til redet, står det i ei pressemelding fra universitetet.
Og da forskerne kikket på hjernen til dyra, oppdaget de at barnepasset faktisk så ut til å ha satt sine spor.
Flere celler
De omsorgsfulle barnevaktmusene hadde fått flere nye hjerneceller i områdene av hjernen som steller med gjenkjenning av lukt. Det fantes ingen slik forandring hos dyr som ikke fikk være sammen med unger eller som ikke brydde seg om kullet med smårollinger.
Dette er ny kunnskap, mener forskerne.
Tidligere forskning har vist at unger kan framkalle morsoppførsel hos ei rekke skapninger, inkludert mus og mennesker. Vitenskapen har også funnet nye nerveceller i hjernen til mus og rotter som er drektige eller som dier.
Men at selve barnepasset ser ut til å forandre hjernen, er nytt. Hva som utløser endringene, har vitenskapsfolka imidlertid ikke helt forstått, ifølge pressemeldinga.
Nye spørsmål
Det er godt mulig at hormonet prolaktin kan spille en rolle, mener forskerne. Det ser i hvert fall ut til at dette stoffet sparker i gang både morsfølelse og produksjon av nye nerveceller under en graviditet.
På den annen side er det slett ikke umulig at det er en eller annen påvirkning fra ungene selv som setter fart på cellene.
- Som alle andre vitenskapelige studier gir disse funnene flere spørsmål enn svar, sier Bridges, som nå gjerne vil fortsette å forske på fenomenet.
- Hvor vandrer disse cellene i hjernen og hva gjør de? Påvirker de for eksempel hvordan hunnene oppfatter ungene sine igjennom gjenkjenning av lukten fra babyen? Disse spørsmålene ønsker vi å finne svar på.
Annonse
Og så er det bare å minne om at forsøk på mus selvfølgelig ikke kan si noe om mennesker sånn uten videre. Men uvitenskapelige spekulasjoner til festbruk, er så klart fullt tillatt…