Med sine glatte små skjell og lynraske bevegelser, har den lille afrikanske øgla Scincus scincus funnet en elegant framkomstteknikk i ørkenen.

Når den finner det for godt, dykker den ned i sanden som en fisk, og fascinerende nok borer den seg ufortrødent av gårde under overflaten som en svømmemester. Men hvordan?

For å avsløre den lille sandfiskens kunststykke, slapp forskere et eksemplar av øgla opp i en glasskassefylt med sand, og satt seg klar med et apparat som tok røngtenfilm gjennom det kornete elementet.

Drar til seg beina

Studien viste at i det den kjappe sandsvømmeren slenger seg ut i det tørreste av alle elementer, trekker den beina inn mot kroppen, og setter i gang en buktende bevegelse som får den til å minne om en liten ål, i følge en pressemelding fra Georgia Institute of Technology.

- Dyret stuper ned i sanden på et halvt sekund. Vel under overflaten, bruker det ikke lenger beina for å komme seg framover. Istedet forplanter den en bevegelsesbølge nedover kroppen sin som en slange, sier Daniel Gold, som har ledet studien av øglas svømmeteknikk, i pressemeldingen.

Scincus scincus er omtrent 10 centimeter lang og lever i Sahara. Der må den da vel støte på flere typer sand - og den kan vel ikke manøvrere like mesterlig i alle sammen? undret forskerne.

Der tok de feil. De prøvde å fylle glasskassa med sandkorn av ulik størrelse og tetthet, men ingenting kunne stoppe den målrettede sandsvømmeren.

- Siden et løst komprimert element er lettere å presse seg gjennom enn et hardpakket element, trodde vi at det skulle være litt forskjell på sandfiskens bevegelser i de ulike elementene.

- Men det vi så overrasket oss. Tettheten her påvirket ikke hvordan sandfisken kom seg gjennom sanden – det var hele tiden denne bølgende bevegelsen, sier Goldman i pressemeldingen.

–

Kanskje vi nå endelig har fått svaret på hvordan Onkel Skrue kan svømme så ubesværet i pengebingen sin?

Referanse:

Ryan D. Maladen, Yang Ding, Chen Li, Daniel I. Goldman, Undulatory Swimming in Sand: Subsurface Locomotion of the Sandfish Lizard, Science, 17. juli 2009, vol 325, s. 314-318.
 

Artikkel oppdatert 25/3/2015