Sandområder har en helt unik insektfauna og en rekke arter står i fare for å forsvinne.

Et nytt kartleggingsprosjekt har påvist nærmere 20 nye insektarter knyttet til sand, deriblant den spesielle fjellsmalbia (Lasioglossum boreale).

Kvitsanda på Røros er et av de største innlands-sandområder i Norge og er kjent for sin unike insektfauna.

Dette er blant annet eneste kjente norske lokalitet hvor den truede sandmarihøna (Hippodamia variegata) fortsatt holder stand.

Sommeren 2007 gjorde NINA enda et sensasjonelt insektfunn på Kvitsanda. Fire eksemplarer av fjellsmalbia ble funnet på blomster nær de varmeste sandskrentene i dette ørkenlandskapet.

Japan og Jämtland

Fjellsmalbia ble beskrevet ny for vitenskapen så sent som i 1977, og den var da kun kjent fra Japan og én lokalitet i Jämtland.

Den har senere blitt funnet i fjellområder i Nord-Amerika, og den har derfor en såkalt holarktisk utbredelse, det vil si at den finnes i den tempererte og kalde sone på den nordlige halvkule.

Ville bier har generelt en sørlig utbredelse og dette er derfor en av ytterst få biearter som kun finnes i våre fjellområder. Bieeksperter har derfor i lengre tid sett spesielt etter denne arten i Norge.

Det finnes om lag 190 arter av ville bier i Norge, og de aller fleste artene utvikler seg i varm sand. Disse insektene har en svært viktig funksjon i naturen som pollinatorer av planter som f eks frukt og bær.

Unike

NINA og Naturhistorisk museum på Tøyen startet i fjor et prosjekt under Nasjonalt Program for Kartlegging og Overvåking av Biologisk Mangfold der kartlegging av insektfaunaen i sandområder inngår.

Foreløpige resultater viser at flere av de undersøkte sandområdene i Norge er helt unike og inneholder en rekke arter som aldri tidligere er påvist i her.

Bare innen insektgruppen broddveps, som blant annet inkluderer stikkeveps, maur, bier og humler, ble det funnet nesten 20 nye arter for Norge, deriblant den spesielle fjellsmalbia.

Liten oppmerksomhet

Sandområder omfatter relativt små og avgrensede arealer både i innlandet, på kysten og langs våre vann og vassdrag.

Disse naturtypene har tradisjonelt fått svært liten oppmerksomhet i naturforvaltningen, til tross for et svært rikt biologisk mangfold som inkluderer en rekke arter på Rødlista over truede arter.

– Vi anbefaler sterkere fokus på bevaring av sandarealer både i innlandet, på kysten og langs vann og vassdrag, skriver NINA påsin nettside.

Felles for mange av artene knyttet til sandmiljøer er at de er ekstremt varmekjære og må ha tilgang på bar, soleksponert sand hvor de graver huller der avkommet utvikler seg.

Artsmangfoldet i sanda står i fare for å forsvinne både på grunn av nedbygging og for intens bruk, som for eksempel på badestrender.

Restaurering

NINA anbefaler økt satsning på kartlegging og overvåking av biologisk mangfold parallelt med utvikling av skjøtselsplaner og bruksregulering av sandområder.

Restaurering av sandområder er også et aktuelt tiltak som er prøvd ut i Sverige. Mange sandarealer er krevende å forvalte fordi de faktisk må brukes for at de ikke skal gro igjen.

Samtidig vil for sterk bruk gjennom tråkk og ferdsel være skadelig for mange arter. Ofte er det slik at et bestemt sandareal kun er aktuelt levested i to til ti år etter en forstyrrelse.

– Det er derfor helt nødvendig med kunnskapsbasert forvaltning for å bevare det biologiske mangfoldet tilknyttet disse arealene, skriver NINA på sin nettside.