Sopp er sopp!

Sopp er nærmere beslektet med dyr enn med planter, sier professor Leif Ryvarden når vi ber ham huke våre presumptivt sopp-ignorante lesere til en artikkel om IMC7 - den 7. internasjonale mykologikongressen som arrangeres på Blindern i disse dager.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Noe av det mest interessante som skjer innen mykologien er nettopp dette, fortsetter han, - at for første gang i historien kan vi nå, takket være alt vi vet og kan gjøre med DNA, studere soppens evolusjonære fortid.

Sopp er sopp

Og dermed vet vi altså at verdens drøyt 200 000 registrerte sopparter (7 500 av dem finnes i Norge) er i nærere slekt med deg og meg enn med blomster og trær. Men mest av alt er de i slekt med seg selv. Sopp er nemlig rett og slett sopp, et eget rike, på linje med planteriket og dyreriket.

- Det var Linné som gjorde feilen, sier Ryvarden.

- Han observerte at sopp formerer seg ved hjelp av sporer. Og sporer, det er noe vi kjenner fra planteriket. Altså: Sopp er planter! Det er omtrent som å si at alt som svømmer er fisk.

Sopp skilte seg ut som egen gruppe en gang for rundt 400 millioner år siden, så snart plantene klarte å etablere seg på land. Landjorda er nemlig soppens domene. Bare noen ytterst få arter har klart å erobre havet.

Mykologenes store happening

Og denne uka er altså mer enn 1 400 mykologer fra 85 land samlet i Oslo for å drøfte denne rekken av nedbrytere, symbionter og parasitter. Konferansen, IMC7, må betegnes som soppfolkets store happening.

- Denne konferansen arrangeres hvert fjerde år, og alle som betyr noe er her, sier Ryvarden, som selv har vært formann for arrangementskommiteen.

- Det er her du møter forskningsfronten, det er her du får vite hva som kommer til å stå i lærebøkene i årene som kommer. Får du et manus antatt til IMC har det stor betydning for fremtidige pengesøknader, osv.

Sopp-stoffer

- Et annet uhyre interessant felt for oss mykologer, er de intense studiene man nå gjør av soppens metabolitter - altså alle stoffene de produserer, fortsetter Ryvarden, når vi ber ham motivere oss for ytterligere interesse.

At sopp produserer stoffer som er nyttige for oss mennesker er kjent fra langt tilbake - antibiotika, øl og ost burde holde som stikkord. Funnet av cyklosporin i en sopp fra Hardangervidda for noen tiår siden, burde også være kjent. Industrien har tjent milliarder på dette stoffet som revolusjonerte organtransplantasjon, selv om så godt som ingen av de kronene har tilflytt oss nordmenn.

Men jakten på mulige nyttestoffer i sopp er nå altså innen i en ekstra intens fase. Ryvarden reiser selv verden rundt på jakt etter sopp, som han så dyrker. Disse leies ut til industrien, etter gjeldende internasjonale regler, og industrien leter deretter etter mulige nye stoffer.

- Håpet er selvsagt å finne en sopp mot AIDS, eller en mot kreft sier Ryvarden.

- En annen drøm hadde vært å finne en sopp som bryter ned bare treets lignin, og lar cellulosen bli igjen. Det ville revolusjonere papirindustrien.

Det ligger med andre ord en del potensielle kroner i studiet av sopp.

Sopp mot forurensning

Noen av pengene kan for eksempel komme fra kampen mot forurensning.

- En av soppens mange merkelige egenskaper er at den har fordøyelsen utenfor kroppen. Den soppen vi ser er bare en bitte liten del av den prosessen som utgjør en sopp, det er omtrent som om vi i stedet for et epletre bare hadde sett eplene, sier Ryvarden.

Soppen sender enzymer ut i miljøet den lever i, for eksempel en trestamme. Ute i stammen gjør enzymene jobben sin, og deretter siger for eksempel sukker tilbake til soppen. Men når metabolittene vandrer tilbake, følger det med mange andre stoffer også - som tungmetaller, kreftfremkallende stoffer etc.

- Dette er et fenomen vi kan bruke, for eksempel til å rense drikkevann, sier Ryvarden.

Det aller nyttigste!

Hvor det er liv er det sopp. Uten sopp intet liv.

En stor gren av mykologien konsentrerer seg om fenomenet sopprot - symbiosen mellom så å si alle planter og en sopp. Plantene har en “strømpe” av sopp rundt røttene, som hjelper til med å ta opp vann og mineraler og samtidig beskytter planten mot skadedyr.

- Plantene ville ikke kunne leve uten, men ingen jobber gratis, forteller Ryvarden.

- Soppen tar 25 prosent av plantens produksjon som betaling.

En fjerdedel av alt verdens planter produserer går altså til å holde liv i disse usynlige underjordiske partnerne. Men uten sopprot - ingen planter - så vi mennesker får bare bukke og takke.

Hvorfor farge og gift?

- Et annet interessant trekk ved sopp, er at de ikke har noe utskillelsessystem for avfallstoffer, slik vi har, for eksempel med nyrene. Dermed hopes det opp stoffer som er blitt produsert ulike steder i metabolismen, mengder av rare stoffer som vi ikke riktig vet hvorfor er der.

Noen av disse stoffene er giftige for oss - derav giftsopp.

- Men det er ikke derfor giftstoffene ble laget. Giften er bare et “tilfeldig” biprodukt av en eller annen metabolsk prosess.

"Hvorfor har sopp farge?"

Det samme kan man si om soppens farge. Hvorfor i all verden skal en sopp ha farge? Man kan forklare at en blomst har farge, den trenger den for å tiltrekke seg insekter. Men sopp formerer seg ved å spre seg med vinden.

- Så vidt vi vet har fargen ingen funksjon for soppen, de kunne antagelig like gjerne vært brune alle sammen, sier Ryvarden.

- Men fargen er der likevel, det finnes røde, gule, grønne sopper. De kommer i alle regnbuens farger!

Antagelig har vi også her å gjøre med ett eller annet opphopet biprodukt fra soppens kjemiske funksjoner. Noen ganger gir de farge, andre ganger gir de gift - eller begge deler. Hvis det er slik, kan det være et eksempel på ikke-adaptiv evolusjon - et poeng den nå avdøde evolusjonbiologen Stephen Jay Gould stadig stresset: At mange fenomener i naturen ikke kan forklares som tilpasninger, men bare som tilfeldige resultater av mer eller mindre ubeslektede fenomener.

Du finner mye mer om sopp på konferansens nettsider

Powered by Labrador CMS