Føflekker er mer enn bare en rot til bekymring. Noen av dem syns vi er så fine at vi kaller dem skjønnhetsflekker. Marilyn Monroe hadde en av de mer berømte.
En føflekkete kropp aldres dessuten saktere enn forventet, viser en ny studie fra King’s College London.
- Spennende
- Resultatene er spennende, siden de viser for første gang at føflekkete folk som har en litt høyere risiko for føflekkreft, på den andre siden kan ha en fordel ved redusert aldringsrate, sier Veronique Bataille, som har ledet studien.
- Dette kan antyde mottagelighet for færre aldersrelaterte sykdommer som hjertesykdommer eller beinskjørhet, for eksempel. Flere studier må til for å bekrefte disse funnene, sier hun.
Forskerne har talt opp føflekker hos hele 1 800 kvinnelige tvillinger, og sammenlignet dette med en genetisk markør for aldring.
Studien har pågått over 10 år og tvillingene var mellom 18 og 79 år gamle.
Forskerne fant ut at jo flere føflekker en person hadde, jo bedre rustet var hun med aldringsbekjempende DNA.
Telomerer
Telomerer er gode indikatorer på aldringsraten.
Det er snakk om bunter av DNA som finnes på slutten av kromosomene i alle celler.
De hjelper til med å beskytte, kopiere og stabilisere kromosomendene.
De har blitt sammenlignet med plastikktuppen på skolissene, fordi de hindrer kromosomendene i å bli frynsete og klistre seg til hverandre.
Telomerlengden i hvite blodceller har vist seg å henge sammen med aldring i mange forskjellige organer, som hjertet, muskler, bein og blodårer.
Kilde: King’s College London
Forsvinner
Føflekker dukker opp i oppveksten, og forsvinner etter hvert fra huden hos voksne mennesker. Det er altså en sammenheng mellom antall føflekker og alder.
De britiske forskerne studerte derfor forholdet mellom antallet føflekker og telomerlengden i hvite blodceller, som er en god indikator på menneskers aldringsrate.
Forskerne fant at de med mange føflekker (det vil si mer enn 100 stykker) hadde lengre telomerer enn de med få føflekker - det vil si mindre enn 25.
Forskjellen mellom de to gruppene tilsvarte seks til sju år med normal aldring. Dette ble beregnet ved å se på det gjennomsnittlige tapet av telomerlengde per år i hele gruppen.
Resultatene var ikke påvirket av andre faktorer som alder, vekt eller røyking.
Antydet tidligere
Alle har føflekker, men de varierer mye i antall og størrelse fra person til person.
Gjennomsnittlig har mennesker med hvit hud rundt 30 føflekker, men noen kan ha opp til 400.
Noen føflekker kan være to millimeter i diameter, mens andre er godt over fem millimeter.
Forskerne vet egentlig ikke hvorfor folk er forskjellige på denne måten, og de vet heller ikke hva som er føflekkenes funksjon.
Det har imidlertid blitt antydet tidligere at mennesker med mange føflekker kanskje har en eller annen fordel, siden føflekker er veldig vanlig i befolkningen.
Tvillingstudiene ved King’s College London har tidligere vist at over 60 prosent av disposisjonen for føflekker er arvelig.
Mange varianter
Vi tenker ofte på føflekkene som små og brune, men de kan faktisk ha forskjellige utseender. Noen kan være hevet fra huden, eller ha mørke hår som vokser på dem.
Den brune fargen kommer fra spesielle celler som produserer pigmentet melanin.
Man tror at føflekker bestemmes før fødselen, men bare ett av hundre nyfødte barn har føflekker. De fleste dukker opp i løpet av de første 20 årene i livet, selv om noen kan komme seinere.
Soling øker antallet føflekker, og kan gjøre dem mørkere. I tenårene og under graviditet blir de også mørkere, og nye kan dukke opp.
Hver føflekk har sitt eget vekstmønster. En typisk livssyklus er på rundt 50 år. Først er de flate og brune som en fregne, men de kan også være rosa eller svarte.
Over tid blir de som regel større, og noen får hår. Enkelte føflekker forandrer seg imidlertid ikke. Noen vil gradvis bli svakere, og forsvinne. Andre vil heve seg opp fra huden, kanskje utvikle en liten “stilk” og til slutt ramle av.
Vil se nærmere på genene
Forskningen fra King’s College London antyder at mennesker med flere føflekker kan ha forsinket aldring siden de har lengre telomerer og ser ut til å beholde føflekkene sine lenger.
I den motsatte enden ligger folk med kortere telomerer, som har færre føflekker og ser ut til å miste dem raskere med alderen - muligens en markør for akselerert aldring.
- Nå planlegger vi å se nærmere på genene som påvirker antallet føflekker og se om de også forsinker aldringsprosessen generelt sett, sier professor Tim Spector.
Han er medforfatter på studien og leder Twin Research Unit ved King’s College, som har en database med 10 000 tvillinger og studier på en lang rekke sykdommer og egenskaper.
- Vi kommer til å undersøke aldringsraten i huden, musklene og beina i forskjellige grupper i forhold til føflekktallet, sier han.
Forskningen er publisert i juliutgaven av tidsskriftet Cancer Epidemiology Biomarkers & Prevention.
Fakta om føflekkreft
Selv om flere føflekker kanskje betyr at kroppen din motstår aldringsprosessen bedre, er det viktig å vite at du også har en høyere risiko for føflekkreft, eller ondartet melanom som det heter på fagspråket.
Nå som det er sommer er det viktig å huske at solbrenthet øker risikoen for føflekkreft.
Med over 1 000 nye tilfeller per år, topper Norge statistikken over føflekkreft i Europa, og har tredjeplass etter Australia og New Zealand på verdensbasis.
Store føflekker med ujevn form og farge har større risiko for å utvikle kreft. De har en tendens til å ha mørkebrune senter og lysere, noen ganger røde ujevne grenser eller mørke flekker ved grensene. De er ofte arvelige.
Dette skal du passe på:
- Asymmetri: Føflekker med kreft er asymmetriske i motsetning til de fleste normale føflekker.
- Grense: Føflekkreft har en typisk uregelmessig og uskarp avgrensing.
- Farge: Føflekker med celleforandringer eller kreft har fargesjatteringer fra rødbrunt til sort, og ofte en speilende overflate.
- Diameter: Føflekkreft er ofte større enn seks millimeter, men kan være mindre. De kan også forandre seg, blø eller klø.
- Hevelse: Hevelse fra hudoverflaten med asymmetriske forandringer gir mistanke om føflekkreft.
Det er vanskelig å bedømme selv om en føflekk er normal eller ikke. Ta kontakt med lege dersom du har en eller flere som du føler deg usikker på.
Det er viktig å stille diagnosen tidlig, før kreften sprer seg med blod eller lymfeomløp til andre organer i kroppen.
Kilder: King’s College London, American Academy of Dermatology, Føflekk-klinikken
Lenker:
King’s College London: Moles linked with slower ageing
BBC: Moles ‘good indicator to ageing’
American Academy of Dermatology: Moles
Hudlegekontoret: Føflekker (pigmentnevi)
