Fortsatt smittsomt etter 30 000 år

Et helt ukjent kjempevirus har dukket opp i eldgammelt materiale fra permafrosten i Sibir. I fin form. Det betyr at også farlige virus kanskje kan tine fram, tror forskerne.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Elektronmikroskopbilde av det 30 000 år gamle kjempeviruset Pithovirus i en smittet Acanthamoeba-celle. (Foto: (Bilde: Julia Bartoli og Chantal Abergel, IGS and CNRS-AMU))

De aller fleste virus vi kjenner kan beskrives omtrent slik: De er ørsmå, livløse kapsler med litte grann arvestoff og evnen til å kapre levende celler de tilfeldigvis dumper borti.

Derfor vakte det en viss oppstandelse i forskningsmiljøene da Mimiviruset og Pandoraviruset ble oppdaget. Disse kjempevirusene er store nok til å kunne ses i vanlige lysmikroskop, og har flere gener enn de enkleste bakteriene.

Og nå har franske og russiske forskere funnet et nytt kjempevirus – Pithovirus Sibericum.

Det har dukket opp i 30 000 år gamle sedimenter fra permafrosten i Sibir. Og viruset ser forbløffende nok ut til å være i fin form etter alle disse åra.

Forskerne fant det faktisk fordi det gikk løs på amøber i prøvene.

Fisket etter overlevende

Oppdagelsen er ikke så tilfeldig som den høres ut.

Matthieu Legendre fra Aix- Marseilles Université og kollegaene hans visste i utgangspunktet at permafrosten i Nordøst-Sibir er et miljø hvor det er sannsynlig at mikroorganismer kan overleve lenge.

Og de visste at de kjempevirusene vi kjenner til gjerne angriper encellede skapninger av typen Acanthamoeba.

Derfor tilsatte de nettopp slike amøber i den ellers ubesudlede prøven, hentet fra sedimenter som har vært nedfrosset i minst 30 000 år. Forskerne fisket rett og slett etter virus det fortsatt var futt i.

Og jammen beit det ikke på et.

Snart kunne forskerne altså dokumentere at en ukjent type kjempevirus var i gang med å lage kopier av seg selv inne i amøben. Og ved nærmere undersøkelser viste det seg at dette nye viruset hadde både likheter og klare forskjeller fra de tidligere kjempevirusene.

Fare for smitte

Den nye oppdagelsen betyr flere ting, skriver forskerne i siste utgave av forskningstidsskriftet PNAS.

Det ene er at kjempevirusene ikke er så sjeldne som vi trodde og at de er mer varierte.

Det andre er at virus kan være intakte og smittefarlige etter tusenvis av år i jorda.

Tidligere forskning har riktignok hintet i samme retning – det er funnet genetisk materiale fra 140 000 år gamle virus i Grønnlandsisen. Men dette er første gang forskere har testet om virusene fortsatt virker.

Ufarlig kjempevirus

Pithovirus Sibericum er ikke det minste farlig for mennesker.

Men det har et genom og en virkemåte som ikke er så ulik store virus som angriper dyr og mennesker. Dermed er det slett ikke umulig at sykdomsfremkallende virus også kan våkne etter titusenvis av år i vinterdvale.

Temperaturen i bakken i Sibir har økt mye de siste hundre åra, og områdene med permafrost har krympet med sju prosent, skriver forskerne.

Dette har utvilsomt ført til at massevis av mikroorganismer nå har sluppet fri fra frostens grep. Og hvem vet hvor mange av dem det fortsatt er pepp i.

Samtidig driver vi mennesker stadig mer graving og boring etter mineraler og andre ressurser i disse regionene, utdyper forskerne. Dermed er det viktig å finne ut mer om hvilke virus vi kan tenkes å treffe på i stadig dypere og eldre lag av permafrosten.

Kan teste fare

Nå slår Legendre og co et slag for sine egne kjælevirus (og flere bevilgninger til egen lab): Virusene som angriper amøber kan bli en trygg og billig test på farepotensialet i enda eldre prøver fra den evige frosten.

Da kan man jo først tilsette amøber for å sjekke om det fortsatt finnes oppegående virus i prøvene. Og så kan man gjøre gentester for spor av sykdomsfremkallende virus i de samme sedimentene.

Er svaret ja på begge to, er det bare å ta på seg romdrakta.

Referanse:

M. Legendre et al., Thirty-thousand-year-old distant relative of giant icosahedral DNA viruses with a pandoravirus morphology, PNAS Early Edition, 3. mars 2014.

Powered by Labrador CMS