Debatten om nevrobiologiens utfordringer til vårt menneskesyn er neppe over med det første. Først og fremst er nevrobiologiens syn på mennesket som en helhet en utfordring for religioner som lærer at mennesket er delt mellom kropp og sjel.

Hvor stor uenighet?

Men uenigheten trenger ikke å være så stor som man tror.

Hans W. Flohr er hjerneforsker og professor ved universitetet i Bremen. Han har en typisk ikke-troende vitenskapsmanns tilnærming til saken; mennesket er kun biologi, og et skille mellom kropp og sjel er dermed uholdbart (journalisten tar forbehold for at Flohrs synspunkter nok er en smule forenklede…)

Teologen Peter Neuner er nok enig i at dualiteten mellom kropp og sjel blir utfordret og undergravet av nevrobiologien. Men han mener at denne dualiteten ikke er en kristen tanke, og at bibelen tvert om lærer at mennesket er en helhet.

Så hva er de egentlig uenige om? Forskning.no fikk en ti minutters prat med de travle professorene i Eurosciences “Science Biergarten”.

Vitenskapelig utfordring

- Nevrovitenskapen er en utfordring for alle religioner som lærer at sjelen er noe helt, ontologisk og essensielt annerledes enn kroppen, slår Hans W. Flohr fast.

- Jeg er ikke helt enig, svarer Peter Neuner, ikke helt overraskende.

- Jeg tror jeg kan være enig i professor Flohrs posisjon på dualisme. Men kristen teologi krever ikke et dualistisk menneskesyn. Så nevrobiologien truer ikke det kristne menneskesynet, så lenge man ikke trekker en altfor naturalistisk posisjon ut av denne vitenskapen.

- Det er kanskje verdt å forklare litt om den katolske teologiens menneskesyn. Verken jeg eller pave Benedikt støtter noen dualistisk lære i den forstand at sjelen og legemet er to forskjellige deler eller substanser.

- Paven opprettholder den kristne ideen om udødelighet, men for ham er udødelighet bare basert på Guds vilje. Gud elsker mennesket, og hver kjærlighet peker mot evigheten og mot påstanden om at vi ikke skal dø.

Katolsk holisme?

- Dette er det paven kaller udødelighet, det er dette han kaller sjelen: Guds forhold til mennesket. Et dualistisk, pluri-substansielt system, med sjelen og kroppen på hver sin side, er ikke nødvendig for kristendommen.

- Derimot er det nødvendig for kristne å ikke se mennesket som lukket inn i et monistisk syn der mennesket bare er frie elektroner. Vi er mer enn biologi, vi er mer enn roboter.

Flohr svarer:

- Jeg synes ideen om at katolikker kan kvitte seg med dualismen er veldig interessant, men jeg tror ikke at dette synspunktet henger helt sammen. Moderne naturvitenskap innebærer en mengde ting som jeg ikke tror paven, for eksempel, vil kunne akseptere.

- Det katolske begrepet om sjelen er, samme hva man sier, metafysisk; sjelen er noe overnaturlig, guddommelig og udødelig.

- Hvis du snakker om alle tings ende, den ytterste dag, som kristendommen gjør når den snakker om legemets oppstandelse, kan jeg ikke si noe. Vitenskapen snakker bare om ting som de er her og nå, i fortiden og i fremtiden, men ikke ved alts slutt.

Tilpasningsdyktig kristendom?

- Men kristendommen har en forbausende evne til å tilpasse seg nye utviklinger innen vitenskapen, og vært villig til å kvitte seg med ganske mange dogmer underveis? I Den anglikanske kirke har man organisasjonen Sea of Faith, for geistlige som ikke tror på Gud. Hvorfor skulle man da ikke kunne leve med en mindre endring i begrepet om sjelen?

- Slike kirkelige fenomener er veldig forbausende for meg, sier Flohr.

- Jeg kan ganske enkelt ikke forstå slikt. Du finner en del kristne ateister, særlig i protestantiske kretser. Jeg er ikke troende, men jeg kan ikke følge disse, kanskje fordi jeg har en naiv forståelse av Bibelen. For meg er disse simpelthen ikke kristne lenger.

Teologen Neuner er mer eller mindre enig her.

- Dette er på mange måter en konsekvens av liberalteologien, en teologisk tendens som særlig ble utviklet av den anglikanske biskopen John A. T. Robinson.

- Det er en viss bevegelse i retning av en ikke-teistisk teologi. Jeg tviler på om den fungerer. Jeg tror det er et springende punkt: Enten tror du på Gud, eller du tror ikke på Gud. Og hvis du ikke tror på Ham, synes jeg faktisk at du ikke lenger burde være teolog.