En mann vrir seg av smerte. Han holder seg på magen mens han forsøker å åle seg mot telefonen.

Med skjelvende hånd slår han 113 og klarer så vidt å hviske «hjelp» før han nesten besvimer av smerte.

Dette kunne ha vært en scene fra en skrekkfilm, men det er slik det fortoner seg når noen har spist feil type sopp.

Uten behandling vil alle som kommer til dette stadiet vente en lang og smertefull død.

Professor Klaus Høiland ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo har i mange år forelest om sopp, og også om matsopp.

Dette er Høilands liste over «monstersopper» som er svært giftige eller svært skadelige.

Grønn fluesopp – en lang og grufull død

Grønn fluesopp er sammen med hvit fluesopp en av verdens giftigste sopper. Til tross for dette er det flere som ved et uhell spiser disse soppene hvert eneste år bare i Norge. – Grønn fluesopp kan forveksles med grønnkremle, som er en god matsopp. For å spise denne må du vite hva du driver med eller snakke med en ekspert, sier Høiland.

– De fleste som spiser og plukker denne, kommer ofte fra Asia. Der finnes det nemlig matsopper som likner grønn fluesopp.

En gruppe av giftstoffer i grønn og hvit fluesopp kalles amatoksiner. Disse hindrer cellen i å lese av DNA-molekylet. Det betyr at cellen ikke lenger kan produsere proteiner og nødvendige stoffer for å opprettholde livsfunksjonen. Giften er så effektiv at cellen dør i løpet av kort tid.

– Det tar om lag seks timer før man får de første symptomene. Dette arter seg som regel i form av sterke magesmerter. Jo senere man får symptomer, dess verre er det, sier Høiland.

De første symptomene er at epitelcellene i tarmen dør. Da har giften allerede begynt å sive inn i blodet. Det neste som går, er leveren og deretter nyrene.

– Dessverre brytes ikke denne giften ned, så hvis den ikke fjernes, vil den fortsette å sirkulere i blodbanen og gjøre skade hver gang den passerer lever og nyrer. Noen dør av dehydrering allerede i denne fasen. Hvis man ikke kommer på sykehus, vil man lide en sikker, langsom og svært smertefull død.

Hvit fluesopp – den grønnes onde tvilling

Det er de samme giftstoffene i hvit og grønn fluesopp. Symptomene er også de samme. Når de verste smertene er over, vil man i begge tilfeller oppleve en tilsynelatende bedring.

Tarmen restituerer, men på samme tid sirkulerer giften i kroppen og gjør mer skade. Etter et par dager vil den som er rammet, få gulsott. Det er et tegn på at gallestoffer ikke brytes ned av leveren, og man blir helt gul.

– Det har vært forsøkt å finne motgifter mot amatoksiner, men så langt finnes det ingen. Den eneste behandlingen er å fjerne giften ved å filtrere blodet. Så må man eventuelt ha en ny lever. Hvis man ikke får det, vil man dø i løpet av noen få uker.

Den hvite er noe vanligere enn grønn fluesopp og tas ofte for å være sjampinjong.

– Hvit fluesopp er gjennomgående hvit, og den ser ofte nydelig og fristende ut, sier Høiland.

Soppforskergruppa han er med i, Oslo Mycology Group (OMG), samarbeider med giftinformasjonssentralen om soppforgiftninger.

– Vi ser at det kommer in fem til seks stykker i året med forgiftning fra hvit fluesopp, sier Høiland.

Spiss og butt giftslørsopp

Slørsoppene er blant de soppene det er flest arter av i Norge – over 500 forskjellige. Som en tommelfingerregel er alle slørsopper giftige eller uspiselige, med noen få unntak. Med mindre du vet hva du gjør bør du derfor holde deg langt unna disse.

Spiss giftslørsopp er vanlig i hele Norge helt opp til Trøndelag. Den vokser i gammel granskog.

Soppen er rødbrun med gulaktige slørbelter, og hatten er mer eller mindre tilspisset. Butt giftslørsopp vokser langs kysten i næringsfattig eikeskog. Giften er den samme i begge soppene. 

– Spiss giftslørsopp inneholder nyregiften orelanin. Vi vet lite om hvordan orelanin egentlig virker i kroppen vår, men symptomene kan ta fra tre dager til tre uker, sier Høiland.

Den blir dessverre av og til plukket sammen med kantarell ved en feil. Måten å holde seg unna denne på, er å ikke spise ukjent sopp. De giftige slørsoppene blir som regel plukket av førstegangsplukkere fordi de ikke var med i tidlige soppbøker.

– Folk som har en soppbok liggende på hytta etter mormor, bør vite at gamle soppbøker ofte ikke er oppdatert. De lister for eksempel ikke opp nyoppdagete giftige sopper. Derfor har disse bøkene kun antikvarisk verdi, advarer Klaus. 

Når symptomene først kommer, er nyrene allerede skadet. Da er det kun dialyse av blodet og eventuell transplantasjon som er behandlingen.

Noen kommer billig unna og kan gå til dialyse på sykehuset med et par dagers mellomrom resten av livet. For de som får en ny nyre, må de ta immundempende midler, noe som gjør at disse personene er spesielt utsatt for infeksjoner.

– Det er en del slike forgiftninger i året, men vi har ikke oversikt over hvor mange som er fatale, sier Høiland.

De første symptomene kan være vannsamlinger i kroppen. Det synes ofte som ødemer i for eksempel knærne. Uten behandling er prognosene dårlige. En bit på størrelse med en sukkerbit er nok til å dø av.

Ekte hussopp er en kostbar affære

Se for deg at du kommer hjem fra en lang og deilig ferie. I det du velter inn døren med bagasje og familien på slep, blir du møtt med et grufullt syn.

Ut fra veggen tyter det en vekst som tilsynelatende har tatt over stua. Dette er hussoppen. I løpet av bare noen få uker kan den rive ned en staselig villa.

– Ekte hussopp er ikke giftig, men den gjør stor skade. Derfor blir den listet opp her. Den angriper trekonstruksjoner, og det er cellulosen i treet som brytes ned. Treverket blir brunt og sprøtt.

– Dette skjer ofte på gårder der hvor det er en blanding av mur og tre i konstruksjonen. Soppen vil nemlig ha høy pH som ofte finnes i mur med kalk, sier Høiland.

Det er ikke den synlige delen av hussoppen som er farlig – den er kun et symptom.

– Når du kan se hussoppen, er skaden allerede omfattende.

Hussoppen kan danne lange hyfestrenger. Så hvis naboen har fått det, er det grunn til å være på vakt. Hussopp er en kostbar affære å bli kvitt, og det er ikke alle forsikringer som dekker det.

– Soppen kom trolig til Norge via infisert tømmer. Den har utviklet seg til å leve innendørs, men det finnes noen varianter ute i det fri, sier Høiland.

Svartrust som rammer de fattige

– Svartrust er en ren skadegjører. Soppen er ikke giftig, men den koster samfunnet dyrt. Den finnes hos oss, men den er et større problem i tropene, sier Høiland.

Svartrust er en soppart som angriper kornslag. Den har normalt en livssyklus som krever to verter: en mellomvert, berberis, og en hovedvert, gras, blant dem våre viktigste kornslag.

Men i  tropene trenger den ikke mellomverten fordi klimaet er så varmt, noe som betyr at sporene kan spre seg nokså grenseløst. Disse «sommersporene» kan spre seg over kontinenter ved hjelp av vind. I Norge trenger derimot soppen mellomverten berberis fordi overvintrete sporer bare kan spire på denne. Dette begrenser spredningen noe.

– Det skrives ikke mye om dette i nyhetene, men det er en av de mest skadelige soppene i verden, og hvete er mest utsatt.

– Fattige land i Asia og Afrika er spesielt hardt rammet. Rustsoppene holder kornplantene i live, men det går hardt utover kornproduksjonen. Dette kan redusere avlingene betraktelig.

– Man forsøker å finne resistente kornsorter, blant annet ved hjelp av genmanipulering, men dette blir et våpenkappløp mellom oss og soppen. Det er mulig å bruke soppdrepende midler, men det koster jo. Det finnes egne soppkongresser hvor nesten hele kongressen handler om svartrust og hva man kan gjøre for å begrense dem, forteller Høiland.

Potettørråte – og skuddene i Dallas i 1963

Denne soppen utløste drapet på Kennedy i 1963.

Historien bak soppen med slike storpolitiske konsekvenser starter i Irland på 1800-tallet. Da dyrket irene stort sett bare poteter, mens den engelske overklassen dyrket korn på den irske øya, som da var britisk koloni.

Midt på 1800-tallet ble potene angrepet av tørråte. Tørråten ødelegger bladene på potetplanten slik at sporene fra soppen faller ned på de potetene som ikke er godt nok dekket med jord. Soppen inntar poteten og gjør den uspiselig.

Dessverre ville ikke de engelske kolonistene dele kornet, og da tørråten inntraff, sultet om lag én million irer i hjel. 1,5 millioner emigrerte til USA, deriblant familien Kennedy.

– Hadde det ikke vært for potettørrråten, ville nok ikke Kennedy-familien ha emigrert, og dermed ville ikke skuddene i Dallas ha skjedd.

Meldrøye og heksebrenning

Som navnet antyder, har denne soppen blitt regnet som matauke når det er lite korn, men til en pris. Soppen vokser på korn og har i dårlige tider blitt malt opp sammen med kornet.

Den synlige delen av meldrøyen er et overvintringsorgan. I dette såkalte sklerotiumet ligger næring til neste vår.

For at den ikke skal bli spist har den også laget en god dose nervegift. Når giften inntas, vil den forårsake akutt forvirring og hallusinasjoner, og også kramper i åndedrettsorganet.

Ved gjentatte doser vil symptomene kunne bli kroniske i tillegg til at sirkulasjonen blir svekket. Dette førte til prikking som ble til en brennende følelse i huden. Det ble først kalt helvetesild – som ikke er den samme typen helvetesild som den vi har i dag.

Helvetesilden som meldrøyen er årsak til, har også blitt kalt Sankt Antonius´ ild. Antonius-klostre hadde på en eller annen måte funnet ut av sammenhengen og de dyrket rent mel.

– Har du først fått helvetesilden, vil den brennende følelsen i bein og armer være konstant. Sirkulasjonen i lemmene blir dårlig, og til slutt tørker de inn og faller av. Ved Antonius-klostrene helbredet de folk ved å gi dem rent mel, påpeker Høiland.

De hallusinogene stoffene i meldrøya er blant annet lysergsyre. Dette kjemikalet ble funnet av en den sveitsiske kjemikeren Albert Hofmann som laget et syntetisk derivat, kjent som LSD.

Den amerikanske hæren har forsøkt å bruke det som sannhetsserum, men stoffet hadde ikke den ønskede effekten. LSD kan gi svært livaktige hallusinasjoner, og noen ganger vil disse fortone seg som mareritt – såkalte bad trips.

Da hekseprosessene var på sitt verste i Norge, var det først og fremst i Finnmark det ble brent flest hekser i forhold til folketallet. I ettertid har man funnet ut at dette ikke var tilfeldig. I Finnmark ble det solgt korn fra Russland som ofte inneholdt meldrøye.

– Det var først og fremst rike kvinner, som hadde råd til kornet, som ble brent som hekser etter å ha hatt livaktige syner og mareritt om å ha samleie med djevelen, sier Høiland.

Gulmuggsoppen som fremkaller kreft

Gulmuggsoppen er en lagringsnedbryter. Det vil si at den bryter ned og forgifter mat. Den utvikler gifter, såkalte mykotoksiner, for å holde maten for seg selv. Den vil nemlig ikke dele næringsstoffene med bakterier.

Mykotoksinene denne soppen lager, er i en giftgruppe kalt aflatoksiner.

– Soppen angriper først og fremst tørr mat som nøtter, mel og mais. Den er et større problem i tropene enn her, sier Høiland.

Aflatoksiner er farlige fordi de er noen av de mest kreftfremkallende stoffene som finnes. Det er spesielt leveren som er utsatt. Aflatoksinene virker ved at de binder seg til spesifikke steder i DNA-et vårt.

Et av genene aflatoksinene binder seg til er en vesentlig faktor for å få kreft. Dermed vil disse stoffene øke sjansen for å få kreft betraktelig.

Giftstoffene ble oppdaget på 1960-tallet da den rammet kalkunkyllinger som hadde fått tørrfor. Siden har det samme skjedd med blant annet oppdrettsfisk.

– Listen over skadelige og farlige sopper er lang, men disse åtte er det verdt å være oppmerksom på. Når det er sagt, er den mange sopper som bidrar positivt også. For eksempel er antibiotika et produkt av sopp, sier Høiland.