Soppen ble først omtalt av en kjent engelske botanikeren med det passende navnet George Gardner i 1840.

Han oppholdt seg flere år i Brasil og sendte eksotiske planter hjem til Storbritannia.

Det skal ha vært noen brasilianske guttunger som lekte med en selvlysende sopp som forklarte botanikeren hvor den vokste.

Deretter har den ikke blitt sett av vitenskapen før den ble gjenoppdaget den for to år siden.

Gjenoppdaget

Soppen har en kraftig, selvlysende glød. Ifølge en pressemelding fra det som burde være en pålitelig kilde, San Francisco State University i California, er lyset fra soppen så kraftig at man kan lese i det.

Soppen har nå fått et nytt latinsk navn, Neonothopanus gardneri. Slekstnavnet er endret, men soppen er fortsatt oppkalt etter den britiske botanikeren som først beskrev den.

Nyoppdagelsen ble gjort av Dennis Desjardin fra San Francisco State University.

I jungelen

Soppjakt kan være skumle greier. I dette tilfellet involverte det turer i en nattemørk brasiliansk jungel, bare opplyst av nymånen.

Nye digitale kameraer har imidlertid gjort arbeidet med å jakte på selvlysende sopper enklere. Disse kameraene kan fange opp lys som er usynlige for det menneskelige øye.

Mange ulike typer organismer kan være selvlysende, fra plankton til sankthansormer.

Flere selvlysende sopper er kartlagt. De fleste av disse finnes i tropene.

Lyser lenge

De kjemiske prosessene som gjør at sopp kan være selvlysende er ikke avslørt.

Dyr og insekter kan være selvlysende i kortere perioder, mens mekanismene hos sopp er annerledes:

- De kan gløde i 24 timer i døgnet, så lenge det er vann og oksygen tilgjengelig, sier Desjardin i pressemeldingen.


Honningsopp

Han har samlet selvlysende sopp fra hele verden, og håper å kunne gi svar på hva slags funksjon lyset har og hvordan det utviklet seg.

I 2009 beskrev han sammen med medforfattere sju selvlysende sopparter fra Brasil og andre land i Sør- og Sentral-Amerika, samt Japan og Malaysia. Fire av dem var ikke kjent fra tidligere.

• Se artikkelen: Selvlysende sopp

Av norske arter har honningsopp denne egenskapen, men det er bare deler av sopptrådene under bakken som er selvlysende.

Referanse:

Marina Capelari et.al., Neonothopanus gardneri: a new combination for a bioluminescent agaric from Brazil, Mycologia, publisert online 23. juni 2011 (sammendrag)