Jordens biologiske mangfold er i tilbakegang. I skyggen av trusselen mot planetens arter ville det vært fint med en nødplan dersom de viktigste artene for planetens økosystemer utryddes.
Den planen vil amerikanske forskere sikre ved å etablere en biobank, og legge det et sted som nærmest virker som det mest upraktiske: Månen.
Biobanken skal først og fremst lagre prøver fra arter som er essensielle for viktige økosystemer på jorden, som månens naturlige kulde kan holde nedfryst uten bruk av strøm og konstant vedlikehold.
Prøvene ville også være i trygg avstand fra forhold på jorden som kunne true dem.
Den største ulempen ved en slik biobank ville imidlertid være kostnadene ved å etablere det på Månen, påpeker både en dansk forsker og forskerne bak forslaget.
– Til syvende og sist må et slikt prosjekt gjøre det helt klart hvilke arter man vil bruke ressurser på å bevare og hvorfor, påpeker Michael Linden-Vørnle.
Han er astrofysiker ved DTU Space og har lest innlegget fra de amerikanske forskerne..
Månen byr på mange fordeler som biobank
Forslaget er nettopp blitt fremført i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet BioScience. Det går forskerne igjennom fordeler og ulemper ved det – inntil videre – hypotetiske prosjektet.
Forskerne kommer fra et bredt spekter av fagfelt, fra ingeniørvitenskap til veterinærbiologi.De er sterkt inspirert av den internasjonale frøbanken på Svalbard, Svalbard Global Seed Vault. Det er et lager av frø til et mangfold av plantearter, som holdes på kjøling i de lave temperaturene under bakken på Svalbard.
Hele poenget er altså at biobanken på månen skal være passiv. Det betyr at det ikke vil forbruke noe strøm for å holde celleprøvene kalde, fordi månens klimatiske forhold i seg selv utgjør litt av et kjøleskap.
– Det er deler av månen som ligger permanent i skygge og derfor har en temperatur nede på minus 196 grader celsius. Det er tilsvarende temperaturen til flytende nitrogen, forklarer Mary Hagedorn, seniorforsker i kryobiologi ved Smithsonian Institute.
Hun er medforfatter til den vitenskapelige artikkelen.
Enklere å oppbevare enn sæd og egg
Prøvene skal bestå av en type celler kalt fibroblaster. De utgjør størstedelen av cellene i kroppens bindevev. Men viktigst er det at de er den eneste andre celletype utenom stamceller som kan regenerere vev og organer.
Dette gjør celletypen ideell til kloning eller til å reprodusere deler av selv utdødde arter. Samtidig er fibroblaster enklere å få tak i enn stamceller.
– De er enklere å bevare, i motsetning til for eksempel sæd og egg fra vidt forskjellige arter. Og så kan man hente dem fra dyr uten å skade dyrene, forklarer Mary Hagedorn.
Månen befinner seg langt fra jorden, men selv om det mildt sagt er litt av en tur dit, kan det også være bra for celleprøvene.
Biobanken ville for eksempel være godt beskyttet mot naturkatastrofer og klimaendringer, og strømbrudd ville ikke påvirke den.
Sosial ustabilitet, som kriger, ville heller ikke være et problem, slik det var for Ukrainas nasjonale frøbank da den ble bombet under Russlands invasjon av landet.
Forholdene på månen kan også utfordre bevaringen av prøvene
Forskerne har også sett på de mer upraktiske forholdene ved en biobank på månen.
Selv om biobanken ikke ville koste mye i vedlikehold, ville det kreve store ressurser å etablere den og et sterkt internasjonalt samarbeid, ikke ulikt Den internasjonale romstasjonen.
– Vi må huske at ingen har etablert infrastruktur på månen ennå, så det i seg selv er et stort prosjekt, uansett hva man vil bygge, sier Michael Linden-Vørnle.
Fordi celleprøvene alltid ville vært en romreise unna, ville man aldri ha helt enkel tilgang til dem. Og det er ikke alle månens forhold som ville være ideelle når det gjelder bevaring av prøvene.
Her tenker forskerne spesielt på partikkelstråling fra for eksempel solen, som kunne ødelegge prøvene. På selve biobanken kunne man forebygge dette ved å anlegge biobanken under Månens overflate, hvor strålingen ikke kan nå.
Men stråling er også en fare på selve turen til endestasjonen på månen, og det krever utvikling av en spesialisert innpakning for transport av cellematerialet.
Vil forske mer
– I tillegg er det situasjonen med Månens tyngdekraft, som bare er en fjerdedel av jordens. Vi vet faktisk ikke mye om hvordan det kunne påvirke celleprøvene over lang tid, sier Michael Linden-Vørnle.
Prosjektet er foreslått helt nylig, og forskerne bak prosjektet søker nå ytterligere midler til forskning om hvordan det best kan gjennomføres.
Men på grunn av utfordringene og kostnadene, ville det også være viktig å nøye velge hvilke arter som skulle bevares i biobanken.
– Det er essensielt for dem som vil gjennomføre et slikt prosjekt å gjøre det klart hva de ønsker å oppnå. Det er ikke nødvendigvis et mål i seg selv å bevare truede arter, mener Michael Linden-Vørnle.
Prosjektet kunne prioritere arter som opprettholder liv på Jorden
Forskerne skisserer i artikkelen noen generelle trekk ved arter de mener bør prioriteres.
For eksempel er arter med stor betydning for sitt miljø og mange andre arter viktige. Det kunne for eksempel være insekter som sprer pollen blant planter.
– I USA har våre bestander av bestøvere store problemer. Og når bestøvere dør ut, følger både ville planter og avlinger med, påpeker Mary Hagedorn.
Arter som støtter opp om hele økosystemer, som koraller, eller arter av avlinger og husdyr som kunne være viktige for koloniseringen av andre planeter, bør også tas i betraktning.
Heller koraller enn ilder
Men viktigst er at det er nok genetisk mangfold i artene som bevares. At en art er truet, er ikke en god nok grunn i seg selv, hvis man spør Mary Hagedorn.
– Å prøve å bevare bestander med lavt genetisk mangfold, slik som svartfotilder, ville ikke være bærekraftig, for det er nesten ingen variasjon i bestanden, påpeker hun.
– Men koraller, hvor vi har en fantastisk variasjon som danner grunnlaget for hele økosystemer og samtidig beskytter mot flodbølger og oversvømmelser? Dem ville jeg absolutt kalle bevaringsverdige.
Forskerne utgjør nå bare en liten gruppe, men håper at forslaget kan tiltrekke oppmerksomhet fra flere samarbeidspartnere som kan sikre prosjektets fremtidige utvikling.
– Vi er overbevist om at et slikt prosjekt ville komme menneskeheten til gode mange generasjoner fremover, sier Mary Hagedorn.
© Videnskab.dk. Oversatt av Aksel Kjær Vidnes for forskning.no. Den opprinnelige artikkelen på Videnskab.dk her.
Få med deg ny forskning om verdensrommet og naturen:
