Spansk kjørvel (<i>Myrrhis odorata</i>). Arten er mest aggressiv på Vestlandet og i litt fuktige dalfører. Den vurderes å kunne fortrenge minst én truet/sårbar art (søstermarihand <i>Dactylorhiza sambucina</i>), men fortrengning av andre sårbare arter er også sannsynlig. (Foto: Oddvar Pedersen / NTB scanpix)
Spansk kjørvel (Myrrhis odorata). Arten er mest aggressiv på Vestlandet og i litt fuktige dalfører. Den vurderes å kunne fortrenge minst én truet/sårbar art (søstermarihand Dactylorhiza sambucina), men fortrengning av andre sårbare arter er også sannsynlig. (Foto: Oddvar Pedersen / NTB scanpix)

Artsdatabanken advarer mot hagerømlinger i sommer

Artsdatabanken har avdekket 75 typer karplanter som utgjør en høy trussel mot norsk natur. Disse lever ofte i skjul i norske hager, og de rømmer gjerne videre.

Published

I den nye Fremmedartslista, som ble lagt fram 5. juni, har Artsdatabanken risikovurdert over 1.500 fremmede arter – alt fra pattedyr og insekter til sopp og karplanter. Der har de avdekket at 75 typer karplanter utgjør en svært høy økologisk risiko, og mange av disse plantene lever i skjul i norske hager. Et problem er at de av og til blir spredd med hjelp av godtroende hagevoktere.

– Forvilling fra hager er en vesentlig spredningsvei for fremmede arter. Noen hageplanter får hjelp av mennesker til å komme seg over hagegjerdet, såkalte hageutkast. Det er mange som ikke er bevisst at de ufrivillig er med på å spre slike arter, opplyser prosjektleder Lisbeth Gederaas for fremmede arter i Artsdatabanken til NTB.

Gederaas og hennes kollegaer anmoder norske hageeiere om å være spesielt vaktsomme nå på sommeren. Det er nå de fremmende artene stort sett har spredning.

Krypfredløs (<i>Lysimachia nummularia)</i>. Når planten først kommer inn, så danner den et tett dekke av rotslående skudd som er vanskelig å få fjernet igjen. Den dekker marka slik at det er lite plass for andre planter og fortrenger de fleste andre urter. (Foto: Eli Fremstad / NTB scanpix)
Krypfredløs (Lysimachia nummularia). Når planten først kommer inn, så danner den et tett dekke av rotslående skudd som er vanskelig å få fjernet igjen. Den dekker marka slik at det er lite plass for andre planter og fortrenger de fleste andre urter. (Foto: Eli Fremstad / NTB scanpix)

Spres seg også med vinden

Et annet problem er at noen av risikoplantene er kapable til å rømme for egen maskin

Den andre typen spredning er det Artsdatabanken kaller hagerømlinger. Dette er planter som selv er i stand til å spre seg til nye områder. De sprer seg helst via frø, frukter eller sporer som spres med vind, og via dyr.

– Vi har flere eksempler på at disse artene fortrenger andre arter og kan endre tilstanden i norsk natur, sier Gederaas.

Informasjon som Artsdatabanken har samlet inn, viser at om lag halvparten av de fremmede artene i Norge sprer seg gjennom hageutkast eller rømming.

– Opp til myndighetene å treffe tiltak

Blant plantene som er vurdert til å ha «svært høy risiko», finner du blant annet kanadagullris, rognspirea, krypfredløs, fagerfredløs, rynkerose, spansk kjørvel, praktmarikåpe, hybridbarlind, skogskjegg og gyvel. Gederaas opplyser at noen ganger skjer det at disse plantene ikke havner på komposthauger eller søppelfyllinger, men snarere i vei- og skogkanter.

– Vi har flere eksempler på at fremmede arter fortrenger andre arter. Det er opp til relevante myndigheter å avgjøre om det skal gjøres tiltak, Vi legger kun fram kunnskapsgrunnlaget og hvilken økologisk risiko plantene utgjør, sier Gederaas.

Det er Miljødirektoratet som fører tilsyn med etterlevelsen av forskriften om fremmede organismer. Forskriften inneholder en liste over fremmede arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette.