Virus redder økosystemet på havbunnen. Ved å infisere og drepe mikrober i bunnsedimentene frigjør virus store mengder karbon - et avgjørende bidrag til næringskjeden og energiutvekslingen på havdypet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Eksisterende modeller av næringsflyt og syklus av karbon, nitrogen og fosfor i naturen bør kanskje revurderes slik at viruseffekten tas med, mener en internasjonal forskergruppe.
Dyphavsbunn utgjør 65 prosent av jordoverflaten, men vi vet fortsatt temmelig lite om hvordan økosystemet fungerer i dette ekstreme miljøet.
Siden det er bekmørkt på havbunnen finnes det ikke noen mulighet for bioproduksjon med fotosyntese.
Økosystemet er sterkt begrenset av mangel på næringsstoffer, og er avhengig av organisk materiale som ”regner” ned fra overflaten.
- Potensielt enorm næringskilde
Men mikrober i sedimentene inneholder store mengder karbon, nitrogen og fosfor - en ”potensielt enorm og høykvalitets næringskilde for benthiske konsumenter i dyphavs økosystemer”, skriver den internasjonal forskergruppen i tidsskriftet Nature.
Benthisk er ordet som brukes i økologien for å beskrive organismer som er knyttet til bunnen i ferskvann og hav.
Svaret på dette dilemmaet er virus. De er en dødelig trussel for mikrobene, men ved å infisere og drepe mikrobene, trer de støttende til for dyphavsmiljøet.
Virusene omdanner mikrobenes celleinnhold og biomasse til organiske stoffer og partikler, og frigjør dermed store mengder næring som kan gå inn i næringskjeden igjen.
Anslagsvis 0.37-0.63 gigatonn karbon frigjøres årlig fra infiserte og døde mikrober på havbunnen, viser undersøkelser fra forskerteamet som ble ledet av Roberto Danovaro fra italienske Polytechnic University of Marche i Ancona.
Ekstremt høy virusproduksjon
Forskerne oppdaget at selv om det er store virusmengder både på havbunnen og nær overflaten, er det lite virus å finne i det synkende materialet på vei ned.
De store virusmengdene på bunnen må derfor oppstå på stedet.
”Virusproduksjon i dyphavs benthiske økosystemer globalt er ekstremt høy”, skriver forskningsgruppa i sin rapport.
Virusaktiviteten øker med dybden, og nedenfor 1 000 meter blir så å si alle mikrober infisert og drept av virusangrep.
Forskerne anslår at 80 prosent av mikrobeproduksjonen blir stanset på grunn av virusinfeksjoner.
Annonse
Mikrobe-fiende nummer en
Funnene tyder på at virus er hovedårsaken til mikrobedødelighet i dyphavsedimenter, og er den største pådriveren i å omdanne mikroorganismer til organiske rester.
Siden havbunnsmiljøer dekker så store deler av jorda, har karbonutslippene fra virusangrep stor innvirkning på kjemiske og biologiske prosesser totalt sett.
Dermed kan vi bli nødt til å revurdere eksisterende modeller av næringsflyt og syklus av karbon, nitrogen og fosfor i naturen - og ta med viruseffekten, mener forskerne.
Referanse:
R.Danovaro, A. Dell’Anno, C. Corinaldesi, M. Magagnini, R. Noble, C. Tamburini og M. Weinbauer: ”Major viral impact on the functioning of benthic deep-sea ecosystems”
