Bolighus angrepet av svertesopp. (Foto: Lone Ross Gobakken, Nibio)
Bolighus angrepet av svertesopp. (Foto: Lone Ross Gobakken, Nibio)

Strøm mot soppsvarte hus

Mindre gift i malingen og våtere klima er årsaken til at det er blitt mer svertesopp på hus. Nå forsøker forskere å finne mottiltak – ett av dem kan være strøm.

Publisert

Svertesopp har fått navnet sitt fordi den ser ut som sverte eller sot på veggen.

– Svertesopp er en fellesbetegnelse på muggsopparter som danner blåsvart misfarging i de ytre lagene av ved, og på overflaten av beis og maling, sier treteknolog Lone Ross Gobakken ved Norsk institutt for skog og landskap.

Vanligvis holder soppene seg på overflaten og er bare et estetisk problem.   

– Men enkelte svertesopper kan trenge gjennom malingen. Det kan gi råtesopp mulighet til å komme inn i treverket, og da har man et langt mer alvorlig problem, forklarer Gobakken.

Venter mer sopp

– I tidligere tider ble det brukt så mye kjemikalier og tungmetaller i malingen at svertesoppen ikke trivdes. Soppdreperne som blir benyttet i dag er mer miljøvennlige, og har ikke samme effekt mot svertesopp.

– Siden de mest effektive midlene ikke er tillatt lenger, må vi finne fram til nye metoder for å bekjempe sopp, sier Gobakken.

Utvikling av mer miljøvennlige metoder for behandling av tre er derfor et viktig forskningsområde på instituttet.

– Vi gjør tradisjonelle feltforsøk hvor vi tester ut ulike behandlinger på ulike treslag, med ulik væreksponering for å finne de beste kombinasjonene av tresubstrat og malingssystem.

– Vi gjør også tester i laboratoriet, hvor trebiter utsettes for soppsporer for å se hvor lett maling og treverk misfarges eller brytes ned, sier Gobakken.

Forsker Lone Ross Gobakken ved Skog og landskap inspiserer et forsøk der trepanel er eksponert for vær og vind over lengre tid. (Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap)
Forsker Lone Ross Gobakken ved Skog og landskap inspiserer et forsøk der trepanel er eksponert for vær og vind over lengre tid. (Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap)

Det mest spesielle prosjektet forskerne har på gang, er bruk av strøm som soppbeskyttelse. Ved å koble et lavt pulserende elektrisk felt til treverket, har de funnet ut at soppangrep kan reduseres eller forhindres.

– Testresultatene fra laboratoriet viser at strøm har en god effekt mot sopp. Det gjenstår å se om vi får de samme resultatene ved utendørs testing over lengre tid, sier forsker Andreas Treu ved Skog og landskap.

Store forskjeller

Forskerne jobber også med å finne ut av hva slags overflatebehandling som gir den beste beskyttelsen mot soppangrep.

– Vi har funnet ut at den nye generasjonen av vanntynnede malinger gir mindre svertesoppvekst enn oljemalinger. Tidligere var det gjerne omvendt. Men det er store forskjeller fra produkt til produkt, sier Gobakken.

Teknisk ansvarlig Trond Riise hos malingsprodusenten Nordsjö mener det har en naturlig forklaring.

– Det legges nå mest ressurser i utviklingen av de vanntynnede produktene, fordi det er de som er mest miljøvennlige og de vi ønsker å satse på, sier Riise.

Svertesopp sett gjennom mikroskop. (Foto: Mycoteam)
Svertesopp sett gjennom mikroskop. (Foto: Mycoteam)

Han forteller at prisen på soppdreperne som tilsettes maling, varierer mye.

– De mest effektive soppdreperne er ganske dyre, og derfor er ofte de beste malingsproduktene også de dyreste, sier han.

Vask ofte

Forskeren og malingsprodusenten er enige om hva man bør gjøre for å redusere faren for svertesopp.

– Trekledningen bør vaskes hvert år for å holde overflaten glatt og ren, for da får svertesoppen dårligere vekstforhold, sier Riise.

Rengjøring er også viktig før man skal male huset på nytt.

– Man bør dessuten tenke på hva slags farge man velger. En mørk overflate vil ha høyere temperatur, og da trives ikke svertesoppen så godt. Det viktigste er likevel å velge en maling av god kvalitet og styre unna de billigste produktene, sier Gobakken.

Se video om svertesopp på trefasader fra Skog og landskap: