Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Ask utgjør ett av våre viktigste edelløvtrær, men på grunn av askeskuddsyken er den i sterk tilbakegang. (Video: NIBIO)
Alvorlig sykdom dreper unge asketrær. Nå jobber forskerne for å redde dem
Forskere undersøker tilstanden til den døende aska i Fjugstad naturreservat ved Horten for å finne ut om noe kan gjøres for å få opp andelen frisk ask.
Ask utgjør ett av våre viktigste edelløvtrær, men på grunn av askeskuddsyken er den i sterk tilbakegang.
Askeskuddsyken tar
raskt livet av unge asketrær. Eksperter regner med rundt 80 prosent dødelighet i
Norge. Nesten all ask får etter hvert
noen symptomer, men noen klarer å leve med sykdommen og spre genene sine
videre.
I Fjugstad naturreservat ved Horten har fagfolk kartlagt arter siden 1930-tallet. Ved hjelp av denne artskartlegging er forskerne i prosjektet EdelFramtid i gang med å finne ut hvilke arter som har forsvunnet fra skogen siden da og hvilke nye som har kommet til.
De planter også inn friske, unge ask som skal holdes under nøye overvåking de kommende årene.
Målet er å finne ut om Skandinavias største askeskog kan reddes ved å få opp andelen frisk ask. Går det an å bremse utviklingen?
Tester ulike tiltak
Askeskuddsyken skyldes en sopp fra Asia
som kom til Norge med innført plantemateriale via Polen i 2006. Sykdommen har
nå spredt seg over hele utbredelsesområdet til aska.
I Fjugstad naturreservat som ligger mellom
Borre og Åsgårdstrand ble den først oppdaget i 2008.
– Aska i Fjugstad er i ferd med å dø.
Skogen som før var preget av store, høye asketrær går nå over ende, forteller
NIBIO-forsker Mari-Mette Tollefsrud.
Sammen med Statsforvalteren i Vestfold og
Telemark jobber forskerne nå med å teste ulike tiltak i håp om å redde skogen.
– Vi skal se om det hjelper å rydde rundt
asketrærne, dempe konkurransen fra andre arter og få inn mer lys og luft, sier
Tollefsrud.
Hun forteller at de også skal teste ut om det hjelper å
gjerde inn mot beiting, og plante inn plantemateriale som de tror er mer
tolerant mot askeskuddsyken.
Noen genotyper er mer tolerante mot
askeskuddsyken enn andre
Danmark og Sverige har drevet mye mer
utstrakt skogbruk med ask enn Norge. På grunn av dette hadde de også
frøplantasjer for ask før askeskuddsyken inntraff.
– I frøplantasjene er forskjellige
genotyper gjentatt mange ganger. Noen av disse har vist seg å tolerere
askeskuddsyken bedre enn andre, sier Tollefsrud.
Genotypen til en organisme er dens komplette sett med genetisk materiale.
I forskningsprosjektet har forskerne nå fått
tilsendt frø fra noen av de beste genotypene. Disse skal nå settes ut i forsøk
i Norge.
– Noe av det skal vi plante inn i
Fjugstad. Det blir spennende å se om de holder seg friske sammenliknet med den
naturlige vegetasjonen som kommer opp her, sier forskeren.
Annonse
Askeskuddsyken
Askeskuddsyken har herjet i Europa siden tidlig 1990-tallet. Den ble først oppdaget i Polen. Siden har den spredt seg gjennom de fleste områdene i Europa hvor vanlig ask forekommer. Askeskuddsyken truer aska på hele det europeiske kontinentet. Aska er nå rødlistet i mange land.
Askeskuddsyke forårsakes av en liten begersopp, askeskuddbeger. Askeskuddbeger er et eksempel på en invaderende, fremmed art som har forårsaket store skader utenfor sitt naturlige utbredelsesområde i Asia. Selv om den kan spre seg naturlig over store avstander med sporene sine, har spredningen blitt godt hjulpet av import og handel med infiserte askeplanter.
Fjugstad i nærheten av Horten byr på
Skandinavias antagelig største sammenhengende askeskog. Naturreservatet er et
godt eksempel på frodigheten som kjennetegner edelløvskog som naturtype.
Askeskogen i Fjugstad naturreservat er et
kulturprodukt. Eiendommen Fjugstad ble kjøpt av skipsreder Høegh tidlig i
mellomkrigstida. I 1926 ble det første sagverket satt opp på gården, og i 1938
ble det besluttet å satse spesielt på ask. Gjennom flere tiår var sagbruket
helårsbeskjeftigelse for tre mann. Askeveden ble særlig brukt til kleshengere,
hakke- og sleggeskaft, og til ski.
Den kommersielle driften var avviklet da
naturreservatet ble opprettet i 1980. For at skogen skal beholde og utvikle
sitt særpreg, må den skjøttes regelmessig. Dette gjelder særlig i området sør for
gårdsveien til Fjugstad der ask skal være hovedtreslag. Skogbeltet mellom
strandveien og sjøen skjermer området innenfor mot vind og vær.