Langt øst på det høye Tibetplatået i Kina, ligger Zoige.

I flere millioner år og fram til for ikke mange tusen år siden, var dette området dekket av en stor innsjø.

Det har åpnet spennende muligheter for paleoøkologene John Birks og Vivian Astrup Felde fra Bergen.

Sammen med kinesiske forskere har de gransket innholdet i en nesten 600 meter dyp borekjerne hentet opp fra bunnen av den nå inntørkede innsjøen. Forskerne har undersøkt lag på lag med stadig eldre sedimenter fra Jordas fortid.

Disse sedimentene er fulle av gammelt pollen. Pollenet forteller oss ikke bare om planter og trær i fortida – men også om klimaendringer og istider.

Studien er nå blitt til en artikkel i forskningstidsskriftet Science Advances.

Gransker livet i fortida

Paleøkologer forsker på livet i fortida.

Det gjør de ofte gjennom å studere pollen fra planter og trær som ligger begravd lagvis nedover i myrer eller bunnen av innsjøer.

Borekjernen fra Zoige på Tibetplatået er den nest eldste med rester av eldgammelt planteliv som er blitt hentet opp noen gang. Den forteller oss om endringer i pollen-mengder mer enn 1,7 millioner år bakover i tid.

Kraftigere istider fra 600 000 år tilbake

De siste drøyt to millioner år har Jorda opplevd noe helt spesielt: En veksling mellom istider og mellomistider.

De siste istidene har vart rundt 100 000 år hver. Mellom dem har det vært varme mellomistider og de har vart cirka 10 000 år hver.

Men i denne studien ser forskerne at noe hendte med klimaet – for 620 000 år siden.

• Fram til for 620 000 år siden ser forskerne nokså tydelig at det har vært mellom 20 og 40 tusenårssvingninger i klimaet. Men så blir disse svingningene mindre.
• I stedet blir istidenes typiske 100 000-års sykluser det helt dominerende trekket i de store klimaendringene.

En helt spesiell borekjerne

John Birks har i mange år vært en sentral person innenfor paleoøkologien i Norge – altså studiet av livet i fortida.

Han har et stort internasjonalt nettverk. Derfor er det ikke så overraskende at kinesiske forskere og ingeniører ville ha ham med seg på akkurat denne studien, som altså nesten setter verdensrekord i bokstavelig talt å grave i fortida.

Birks var også med og gransket en sedimentkjerne som ble hentet opp fra bunnen av kraterinnsjøen i El’gygytgyn i Nordøst-Sibir for noen år siden. Den går hele 3,5 millioner år tilbake i tid og holder dermed en klar verdensrekord.

Denne siste sedimentkjernen fra Kina forteller likevel kanskje mer.

Fra Norge finnes det til sammenligning lite materiale som er eldre enn fra etter istidens slutt for cirka 12 000 år siden. Det finnes heller ikke kontinuerlige iskjerner fra Antarktis som kan fortelle noe tilsvarende som denne fra Kina.

– Det hører med at det er vanskelig å få med alt opp under kompliserte boringer som dette. Men de kinesiske ingeniørene lyktes å bringe opp hele 96 prosent av det som fantes nede i borehullet. Det er veldig bra, forteller Birks.

Plantelivet går i sykluser

Klimaet på Jorda i fortiden er blitt kjempeviktig å forstå, i vår tid med menneskeskapte klimaendringer. Slik kan vi lettere skille mellom naturlige og menneskeskapte klimaendringer.

Birks, Felde og de kinesiske kollegene deres er de første i verden som har påvist at også svingningene mellom høy og lav luftfuktighet har vært viktige for plantelivet langt bakover i tid.

Både forskere og legfolk har jo gjerne tenkt seg at det måtte være svingninger i temperatur som var viktigst for plantelivet, når Jordas bane og helning endret seg og klimaet gikk fra istid til mellomistid og tilbake.

– I prøvene vi har hentet opp ser vi klart hvordan plantelivet hele tiden har gått i sykluser.

– Men endringene har gang på gang vært de samme, sier Birks.

Ikke mye endring i plantearter

Pollenet fra planter og trær som Birks og kollegene har undersøkt 1,7 millioner år bakover i tid, viser hvordan landskapet i den østlige delen av Tibetplatået i alle disse årene har vært på grensen til å bli en høyfjellsørken når det er tørt klima.

Samtidig ser forskerne hvordan skogen nesten har fått fullstendig feste og dekket landskapet, når det er fuktig.

Interessant er det altså i tillegg at forskerne ikke ser store endringer i hva slags planter som har vokst her – i mer enn halvannen million år.

– Når klimaet endrer seg, så blir ikke plantelivet veldig mye endret. Det etableres ikke nye arter.

– Det vi ser endrer seg, er hvor mye det er av de ulike artene.

Figuren under viser nettopp dette.

Referanse:

Yan Zhao m.fl: «Evolution of vegetation and climate variability on the Tibetan Plateau over the past 1.74 million years», Nature Science Advances, 6. mai 2020. Artikkelen.