Det er tilfeldighetene som råder når noen ender opp med å kun få barn av samme kjønn, ifølge en ny studie.
Det er tilfeldighetene som råder når noen ender opp med å kun få barn av samme kjønn, ifølge en ny studie.

Det er helt tilfeldig at noen bare får gutte- eller jentebarn, ifølge ny studie

– For å være ærlig, er det litt overraskende, sier forsker.

Publisert

Det at både moren og bestemoren din bare har søstre, betyr ikke at jentebarn går i arv i slekta di, ifølge en ny studie. Forskningen tyder på at det biologiske kjønnet barna i en slekt får, er helt tilfeldig.

– For å være ærlig, er det litt overraskende, sier Ralf Kuja-Halkola, statistiker ved Karolinska Institutet i Sverige og en av forskerne bak studien, til avisen The Guardian.

Kuja-Halkola er overrasket fordi det meste som har med oss mennesker å gjøre, enten det er snakk om øyenfarge, høyde, vekt eller sykdommer, er arvelig i en eller annen grad. Men hvilket biologisk kjønn barna våre får, ser ut til å være et unntak, ifølge den nye studien.

Søskenbarnforskning i Sverige

Forskerne har sett på 3,5 millioner foreldre og 4,7 millioner barn som er født i Sverige mellom år 1932 og år 2014.

Tanken bak studien er enkel. Hvis guttebarn virkelig går i arv i slekta di, burde det jo ikke bare gjelde for deg – men også for søsknene dine. Derfor burde det være flust av søskenbarn i Sverige med samme biologiske kjønn.

– Søsken er genetisk like. Så hvis barnas kjønnsratio er arvelig, eller påvirket av genetikk, så burde søsken ha en lik blanding av kjønn blant avkommet sitt, sier Brendan Zietsch til CNN. Han er forsker ved University of Queensland i Australia og var også med på studien.

Men forskerne ser ikke noen kjønnsmønster som kan skyldes slektskap eller arv. Det eneste de ser er tilfeldigheter

Det samme er sant når de kun ser på førstefødte barn. Kjønnet på dine søskens førstefødte kan heller ikke brukes til å gjette seg frem til hvilket biologisk kjønn din egen første får.

Vi får flere barn hvis ungene har samme biologiske kjønn

Forskerne ser en sammenheng som er blitt pekt på tidligere i land over hele verden.

Par som får to barn av samme kjønn, prøver seg oftere på barn nummer tre enn de som får én jente og én gutt.

Hvis du får tre gutter, er det mye større sjanse for at du vil få barn nummer fire. Og fem. Dette kan være grunnen til at noen storfamilier ender opp med fem guttebarn.

Allerede i 2005 påviste norske forskere den samme trenden i en artikkel i Tidsskriftet for den norske legeforening. De norske forskerne så heller ikke noe som tydet på at det å få jentebarn eller guttebarn, gikk i arv.

Danske forskere mente det samme da de gikk gjennom danskenes fødselsregistre i 2014, noe du kan lese mer om i denne forskning.no-artikkelen.

Kanskje ikke tilfeldig hos andre dyr

Det har vært flere studier som tyder på at biologisk kjønn ikke er tilfeldig hos andre dyr, som hos europeisk hjort eller den brune anoleøgla fra Bahamas.

Noen forskere har tidligere foreslått at det samme kan gjelde for mennesker . Hvordan ellers kan det ha seg at vi er omtrent like mange kvinner som menn på planeten?

Det er blitt foreslått, blant annet i denne 2008-studien i tidsskriftet Evolutionary Biology, at det er noe inne i sperm eller eggceller, som påvirker hvilket biologisk kjønn et spedbarn ender opp med å få. Men ingen har klart å peke på hva dette skulle være.

Den nye studien tyder på at det er tilfeldighetene som råder hos menneskeheten.

– Hvis du har mange gutter i familien, eller mange jenter, så er det bare en heldig tilfeldighet, sier Zietsch.

Referanse:

Brendan P. Zietsch mfl. «No genetic contribution to variation in human offspring sex ratio: a total population study of 4.7 million births». Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 19. februar 2020. doi: 10.1098/rspb.2019.2849