Hvis man for noen måneder siden hadde spurt Jens Fedder, overlege og professor i human reproduksjon ved Odense Universitetshospital og Syddansk Universitet, om tre gutter økte sjansen for at nummer fire også ville bli en gutt, ville han uten å blunke ha svart ja. Det gjorde han blant annet i en artikkel på videnskab.dk.

Amy Frølander ved Danmarks Statistik mener derimot at dette er helt feil. Hun har nemlig undersøkt saken ut fra de danske fødselsregistrene.

– Det er en veldig gammel myte, som eksisterer i beste velgående og blir gjengitt i det uendelige. Den er til og med en del av Liberos informasjonsmateriell til vordende mødre. Det er imidlertid ikke riktig, forteller Frølander.

Undersøkelsen er offentliggjort i Danmarks Statistiks digitale utgivelse «NYT».

Sett på alle danske storfamilier

Frølander har undersøkt kjønnsrekkefølgen i praktisk talt alle danske familier som har fått mer enn tre barn i årene fra 1970 til 2012, i alt 225 000 familier.

Hun har utelukket familier hvor enten moren eller faren ble byttet ut underveis. I tillegg er tvillinger utelukket.

– Det er like stor sjanse for å få en gutt ved første graviditet som etter femte graviditet, selv om de fire foregående er gutter, sier Frølander.

Frølander påpeker imidlertid at sjansen for å få gutt nummer fire er 52,3 prosent hvis man har tre gutter fra før, mot normalt 51,3 prosent.

– Det er imidlertid ikke statistisk signifikant, slår hun fast.

– Bør undersøkes videre

Jens Fedder har sett resultatene fra Danmarks Statistik, og han mener de er interessante. Hans tidligere uttalelser falt på bakgrunn av en studie fra 1970.

– Jeg ser ingen grunn til å tvile på dataene fra Danmarks Statistik, men jeg tviler på heller ikke de vitenskapelige dataene som ligger til grunn for min tidligere uttalelse. Det ville være interessant å undersøke hva som egentlig er riktig i denne historien, sier Fedder.

Ting kan ha endret seg siden 1970

Fedder mener forskjellen i resultater kan skyldes at den gamle studien tok med tvillinger. Det kan også være kulturelle og biologiske forskjeller mellom deltakerne i studiene.

Blant annet peker Fedder på at sædkvaliteten kan ha endret seg siden 1970, noe som påvirker kjønnsfordelingen. Kvinner fikk også barn tidligere på den tiden.

– Det kan være mange forskjellige årsaker til at man så sammenhenger den gang som man ikke ser i dag. Det vil være veldig interessant å undersøke dette nærmere. Man kan for eksempel fokuserer på yngre eller eldre mødre. Kanskje vil det være klare sammenhenger i den ene gruppen, spekulerer Fedder. 

Referanse:

Børns køn uafhængigt af søskendes køn, Danmarks Statistik

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.