Nordmenn er storforbrukere av julestjerner. Det som opprinnelig var en rød plante, får du nå kjøpt i farger som måtte matche enhver gjeldende interiørtrend: rosa, lilla, hvit og sjattert skrud.
Ifølge blomsterbutikken MesterGrønn selges det mer enn fire millioner julestjerner hvert år i Norge. Det betyr at vi nordmenn i gjennomsnitt skaffer oss nesten én julestjerne hver.
Julestjerna er populær også i andre deler av verden. Bare i USA selges det hvert år mer enn 35 millioner julestjerner.
De fleste av oss kaster ut julestjerna etter noen uker, men tar du godt vare på den, kan du plante den ut i hagen når sommeren nærmer seg. Det er ingenting i veien for det, skal vi tro Erling Fløistad i NIBIO. Han har tidligere forsket på julestjerner i mange år.
Erling Fløistad har mange års erfaring med forskning på julestjerner.(Foto: NIBIO)
Ikke giftig
Julestjernen har rykte på seg for å være både giftig og å inneholde stoffer som kan kurere kreft. Giftig er den beviselig ikke.
De fleste av oss kjøper nok uansett julestjernen fordi det er tradisjon. I USA har de sågar siden 1950-tallet feiret Julestjernens dag 12. desember hvert år. Dette til minne om dagen da botanikeren Joel Roberts Poinsett døde i 1851. Han anses å være julestjernens oppdager.
Ville julestjerneplanter vokser i parker og hager i varme strøk rundt hele kloden, men disse får et helt annet utseende enn de vi kjøper fra gartneriet.
Den ville varianten vokser kraftig og blir fort til en tre til fem meter høy busk.
Julestjerna er en populær potteplante både her i Norge og mange andre steder i verden.(Foto: Morten Günther)
Oppdaget på 1820-tallet
Julestjernens latinske navn er Euphorbia pulcherrima, og på engelsk kalles den Poinsettia – etter sin oppdager. Joel Roberts Poinsett oppdaget planten da han på 1820-tallet var USAs første ambassadør i Mexico.
«Våre» julestjerner danner sidegreiner nesten hele tiden og blir kortvokste. Men den grunnleggende egenskapen, at hvert skudd ender i en blomst, som så får tre nye rundt seg, er den samme fremdeles.
Du kan finne igjen dette mønsteret i toppen av julestjerna på stuebordet.
– De egentlige blomstene til julestjerna er små og heter cyathier. De har flere gule og røde finstrukturer som ikke er helt vanlige på blomsterplanter. De er vel verdt en studie, oppfordrer Fløistad.
Spenning i vinduet
Men hvis vi bestemmer oss for å være miljø- og plantevennlige: Hva er trikset for å holde julestjernen skinnende vakker i noen måneder til – og skape julestemning i både høst- og sommersol?
– Julestjerna må aldri bli helt tørr, men den bør heller ikke stå «med beina i vann». Det vil si litt vann hver eller annenhver dag. Da er du sikker, forteller Fløistad.
Han forteller at dersom du lar planten stå i et lyst vindu utover våren, vil det etter hvert skje spennende saker og ting.
Annonse
– Det første som skjer, er at blomstene, som ellers er de første som faller av på planter som blir tørre, ikke faller av, men vokser videre og danner en liten frukt, som kan bli til en frøkapsel. Den kan være ganske dekorativ et godt stykke ut i mars, men visner som regel, fordi det er vanskelig å få julestjerner til å sette frø.
– Snart kommer nye grønne blader, over de røde. Så vokser den glad og fornøyd videre som en grønn busk inn i sommeren. Etter hvert som den begynner å vokse, trenger den samme gjødsel som de fleste andre planter liker, forklarer Fløistad.
Høstfarger i solrik vegg
Om noen har planer om å plante dem i hagen, er det lurt å flytte plantene ut på en skyggefull plass ute i et par uker først i juni. Da kan de også tas inn om natta når det er fare for frost.
Etter denne tilvenningsperioden kan plantene godt settes i en solrik vegg.
På ettersommeren, når nettene blir kalde, får julestjerna fine høstfarger. Den som har lyst på en ekstra utfordring, kan ta planten inn igjen og få blomster på samme planten to år på rad.
Da må julestjerneplanten stå helt mørkt i mer enn tolv timer hvert døgn fra cirka 1. oktober, samtidig som den får lys nok til å utvikle seg.
