Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

I starten av vekstfasen trenger en rekke grønnsaker og alle typer blomster å vokse i jord som er blandet med torv.
I starten av vekstfasen trenger en rekke grønnsaker og alle typer blomster å vokse i jord som er blandet med torv.

Det blir færre norske grønnsaker hvis vi ikke kan dyrke i torv

Myndighetene vil fase ut bruk av torv innen 2030. – Så langt har vi ikke funnet alternativer med like gode egenskaper som torv, sier forsker.

Ett av tiltakene for å redusere nasjonale CO2-utslipp er å dreie det norske kostholdet mer over fra rødt kjøtt til vegetabilsk føde og fisk.

Den norske frukt- og grøntnæringen har et ambisiøst mål om å vokse med 150 prosent innen 2030. Det betyr at vi i Norge må produsere langt mer grønnsaker enn hva vi gjør i dag.

Dersom torv fases ut, oppstår det er vanskelig dilemma: Så langt har det nemlig ikke vært mulig å finne noe som er like godt egnet for dyrking av planter som torv. Men, å ta ut torv fra myr skader miljøet.

Ikke mulig å fjerne torv

Forskere ved NIBIO har testet en rekke alternativer til torv. De ser at torvfri planteproduksjon er lettere å få til i planteskoleproduksjon av såkalte pluggplanter for trær. Her er jorden samlet i en slags plugg rundt røttene. Men, det fører til økt risiko for spredning av ulike skadeorganismer.

Dette viser en ny rapport fra NIBIO hvor samtlige alternativer til torv blir oppsummert.

I flere av forsøkene viser det seg at det er mulig å lage dyrkingsmedier hvor mengden torv er redusert og erstattet med andre materialer, men å fjerne torv komplett er ikke mulig.

– Ut fra den kunnskapen vi har i dag er det ingen av de torvfrie blandingene av dyrkingsmedier som har gitt tilfredsstillende plantevekst, og de kan ikke konkurrere, verken i privat- eller proffmarkedet, forteller forsker Trond Knapp Haraldsen.

Han forklarer at torv er grunnleggende for forkultivering av en rekke grønnsaker og alle typer blomster.

Myrer er viktige og sårbare økosystemer. I Norge er torvproduksjon minimal i forhold til det totale areal myr.
Myrer er viktige og sårbare økosystemer. I Norge er torvproduksjon minimal i forhold til det totale areal myr.

Utfasing betyr import

Torv som dyrkingsmedium har en kort historie. Det startet med et tysk patent på 1930-tallet, og i Norge kom produktet veksttorv på slutten av 1960-tallet.

Gjennom de siste tiårene har torv blitt det dominerende vekstmediet for kommersiell og hobbybasert prydplante- og grønnsaksproduksjon, og til oppal av småplanter.

Torv til planteproduksjon hentes fra myrer med torvmose, Sphagnum. Dette torvmaterialet inneholder lite plantenæringsstoffer, noe som gjør det enkelt å lage balansert plantenæring i jordmediet.

Torv er i utgangspunktet surt, men blir kalker til passende surhetsgrad (pH) for plantevekst. Den inneholder knapt tungmetaller. I tillegg har sphagnum-torv unike vannlagringsegenskaper.

Myr i naturtilstand tar opp karbondioksid via fotosyntese, der CO2 blir til plantevekst i torvdannende myrplanter.

Bygging av nytt vannverk knyttet til hyttefelt. Eksempel på nedbygging av myr hvor samfunnsinteresser trumfer naturinteresser.
Bygging av nytt vannverk knyttet til hyttefelt. Eksempel på nedbygging av myr hvor samfunnsinteresser trumfer naturinteresser.

Utslipp av klimagasser

Plantene brytes imidlertid sakte ned, ofte i vannmettet tilstand, noe som fører til utslipp av metan. Drenerte myrer bidrar til økt utslipp av klimagasser som CO2 og N2O (lystgass). En betydelig andel av torvuttak i Norge foregår under masseutskifting av byggegrunn.

Uttaket av torv til dyrking i Norge er beskjedent og foregår på et areal som utgjør 0,4 promille av det totale myr- og sumparealet i Norge. Myrenes fotosyntese står for en betydelig karbonlagring. Uttaket av torv til vekstmedier utgjør maksimalt 1,5 prosent av den totale årlige tilveksten av torv. Uttaket av torv i Norge kan betraktes på lik linje med annen arealbasert fotosyntesebasert karbonbinding til nyttige formål, som skogbruk og landbruk.

En utfasing av torv vil føre til økt import av planter. Gartnere må da importere torvbaserte dyrkingsmedier fra utlandet, i stedet for å benytte norsk torv.

Torv er hovedbestanddelen i dyrkingsmedier for blomsterproduksjon. Dermed vil effekten av en eventuell utfasing av torvproduksjon i Norge gå opp i spinninga dersom torv i stedet må importeres.

Neppe forbud

I rapporten skriver forskerne at det er lite sannsynlig at det kan bli vedtatt noe forbud mot bruk av torv til planteproduksjon i Norge på grunn av EØS-regelverket.

CE-merkeordningen betyr at produkter som er merket med CE-merket oppfyller EUs krav til sikkerhet, helse og miljø. EU/EØS-land kan ikke hindre omsetning av varer som oppfyller disse kravene.

Nasjonale myndigheter kan derimot begrense produksjonen av torvprodukter, men det er noe som vil føre til økt import av torv.

Mange grønnsakssorter, som salat, må forkultiveres før de kan plantes ut i åkeren. Til det trengs veksttorv.
Mange grønnsakssorter, som salat, må forkultiveres før de kan plantes ut i åkeren. Til det trengs veksttorv.

Trefiber kan være mulighet for gartneriene

I rapporten er det oppsummert en rekke ulike materialer som er undersøkt som mulige erstatninger eller tillegg til torv som vekstmedium.

Blant materialene som er undersøkt er blant annet ulike trefibre av norsk og tropisk opphav, kokosfiber, steinmel, biokull og kompost fra ulike avfallsstrømmer, men det er altså ingen av disse som kan erstatte torv.

I Danmark har Pindstrup Mosebrug dokumentert at en innblanding av 15 prosent trefiber i torv til oppal av småplanter kan gi forbedret rotvekst. Det gir en sannsynlighet for at også Hunton Fiber kan brukes på tilsvarende måte.

– Trefiber kan også erstatte den utstrakte bruken av mineralull, der sistnevnte representerer betydelige klimagassutslipp ved produksjon, samt at mineralullen må deponeres som avfall, sier Trond Knapp Haraldsen.

Han forklarer at trefibermateriale kan bli til dyrkingsmedier som inneholder mindre eller null torv, men som likevel kan egne seg for bruk i gartnerier. Det forutsetter automatisk styring av næringstilførsel og vanntilførsel. Forskere jobber med å utvikle løsninger som kan lanseres for gartnermarkedet i prosjektet SubTech, som er ledet av forsker Anita Sønsteby ved NIBIO Apelsvoll.

Forkultivering

Norge har en kort og hektisk vekstsesong for grønnsaker. Derfor er det mange planter som må forkultiveres, ales opp, i drivhus under kontrollerte klima- og vekstforhold før de plantes ut på åkeren. Slik får bonden bedre kontroll over plantene under de kritiske fasene spiring og utplanting.

Oppal av grønnsaker innomhus minsker også problemer med ugras og angrep av skadeorganismer.

Kålplanter, tidlig salat, urter, purre, vårløk og mais er eksempler på planter som må forkultiveres før utplanting. Gulrøtter og reddik er eksempler på planter som sås direkte i åkeren. I tillegg er blomster avhengig av forkultivering. Torv er helt nødvendig for forkultivering.

Myr

  • Det finnes rundt 28 300 kvadratkilometer myr i Norge, det utgjør omtrent 9 prosent av landarealet vårt.
  • Mest myr er det i Trøndelag, hvor 35 prosent av arealet er myr.
  • Minst myr er det i fylkene rundt Oslofjorden, med kun 1 prosent myr.
  • I Troms og Finnmark dekker myrene 17 prosent av landarealet.
  • Ingen planteslekter er viktigere for karbonbalansen på jorden enn torvmosene. De dekker 3 prosent av verdens areal, men lagrer to-tre ganger mer karbon enn alle verdens regnskoger.
  • 550 milliarder tonn karbon er lagret i torv.
  • Torvmosen kan holde på 25 - 40 ganger sin egen tørrvekt med vann – mye mer enn de naturlige svampene.
  • I norske våtmarker lever 47 av Europas 50 torvmoser.

Referanse:

Trond Haraldsen mfl: Effekter av utfasing av uttak og bruk av torv. NIBIO rapport, 2020.

Powered by Labrador CMS