Lagde mini-3D-briller til insekter
Har insekter dybdesyn slik vi mennesker har? Forskere forsøker å gi svar ved å spille 3D-film for knelere.
En gruppe fingernemme og kreative forskere har limt to bitte små biter av grønt og blått filter foran øyene til knelere – en type digre rovinsekter.
Og så har de kjørt i gang kinoanlegget og vist både 2D-film og 3D-film, for å se hvordan kneleren reagerer.
Og ganske riktig: Under visningen av vanlig film, er insektet uinteressert. Men når forskerne spiller tredimensjonal film av en prikk som kommer nærmere, hugger kneleren til.
Og det er jo moro. Men er det godt for noe?
Fantastisk samsyn
Forskningen er ikke så borti natta som den kan høres ut.
Samsyn – altså evnen til å sammenligne synsuintrykkene fra to øyne og omsette de små forskjellene til temmelig presis informasjon om dybde – er litt av et kunststykke.
Forskerne har studert både mennesker og dyrearter som hest, katt, ugle og padde for å finne ut mer om mekanismene bak denne fantastiske evnen.
Men denne forskningen har stort sett foregått med virveldyr som forsøksobjekter. Hva med insekter?
Robottips?
Tidligere forskning har vist tegn til 3D-syn hos ett insekt – nemlig den berømmelige kneleren. Men der stopper kunnskapen.
Og det er jo dumt, for innsikt i insektenes dybdesyn kunne gitt oss mer informasjon om evolusjonen av samsyn. For eksempel: Har alle skapningene i bunn og grunn kommet fram til de samme mekanismene, eller har noen grupper utviklet helt andre metoder for å få det til?
Kanskje ideer vi kan rappe og bruke i robotteknologien?
En dæsj lim
Men dette har vi ikke visst noe om, siden det har vært umulig å undersøke insektsynet på samme måte som vi har forsket på virveldyra. Nettopp fordi vi har manglet metoder for å manipulere synsinntrykkene uavhengig på hvert øye.
Men nå er altså problemet løst, kjapt og greit av en dæsj lim og to biter fargefilter.
Referanse:
V. Nityananda, G. Tarawneh, R. Rosner, J. Nicolas, S. Crichton & J. Read, Insect stereopsis demonstrated using a 3D insect cinema, Scientific Reports, januar 2016, DOI: 10.1038/srep18718.
