Den lille vepsen Dinocampus coccinellae ser kanskje pinglete og ufarlig ut. Men er man marihøne, kan det være en idé å passe stussen.

Parasittvepsen er nemlig ute etter å snike snabelen under skallet til den lille billen, for å etterlate et aldri så lite egg på innsida.

Der inne i kroppens mulm og mørke klekkes egget, og i løpet av de neste tjue dagene vokser vepselarven seg stadig feitere mens den mesker seg med marihøne.

Til slutt åler åmen seg ut igjennom billens buk. Men det er først nå det begynner å bli virkelig interessant, mener forskerne ved Laboratoire Maladies Infectieuses et Vecteurs: Ecologie, Génétique, Evolution et Contrôle og Université de Montréal.

Levende livvakt

I motsetning til de aller, aller fleste parasittvepser, dreper ikke Dinocampus coccinellae marihøna si. I stedet tvinger den billen til å stå helt stille. Så begynner larven å spinne en kokong mellom de seks paralyserte insektbeina.

Resultatet er at marihøna må stå levende vakt over kokongen, mens larven forvandler seg til en fullvoksen veps. Det hele handler om bytteetere, tror forskerne.

Etter forsøk i laboratoriet konkluderer de med at risikoen for å ende som middag virkelig er lavere under billebuken. Larver med levende livvakt klarte seg bedre enn både kokonger uten marihøne og kokonger med død marihøne.

Noen overlever

Det interessante er at marihøna først får den underlige livvaktoppførselen sin i det larven forlater skuta. Antagelig blir adferden styrt av stoffer som larven etterlater seg inne i billekroppen, tror forskerne ifølge en pressemelding fra CNRS.

Varigheten til vaktoppdraget er til og med midlertidig. Rundt 25 prosent av marihønene overlever faktisk hele hendelsen og blir seg selv igjen etterpå.

Det koster med livvakt

Det kan nok virke som om den utspekulerte vepsen har ordnet seg sånn litt i meste laget. Men den finurlige vaktordningen har også sin pris, mener forskerne.

De har funnet ut at fruktbarheten til de nye vepsene var lavere jo lengre marihøna hadde voktet over dem.

Kanskje er det slik at larven må velge hva den vil bruke ressursene på, spekulerer de.

Åmen kan ete opp mye av marihøna, for å lage mange egg som vepsen kan legge som voksen. Men da er det ikke nok energi igjen til å holde billen i live særlig lenge. I motsatt tilfelle kan larven satse på en sterk livvakt. Men det betyr at det blir mindre ressurser igjen til å lage egg av.

Dermed kan vi vel konkludere med at livet er fullt av vanskelige valg – selv for parasittveps.

Referanse:

F. Maure, J. Brodeur, N. Ponlet, J. Doyon, A. Firlej, E. Elguero, F. Thomas, The cost of a bodyguard, Biology Letters, 2011

Lenke:

Centre National de la Recherche Scientifique: Parasitism : wasp uses ladybird as “zombie bodyguard”