Annonse

Vil knekke eldremyggen

Å rette innsatsen mot å drepe godt voksen malariamygg kan være en måte å få kontroll på sykdommen, ifølge entomologer.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Malariamygg. (Foto: James Gathany, CDC)

Malaria

Malaria er en infeksjonssykdom, forårsaket av parasitter innen plasmodium-slekten.

Opptil 500 millioner mennesker får smitten i blodet etter myggstikk. Nær 1 million dør på verdensbasis hvert år.

Et flertall av de som dør av sykdommen, er barn under fem år, og gravide kvinner.

Rundt 90 prosent av dødsfallene inntreffer i Afrika, der malaria forårsaker et av fem barnedødsfall.

En slik tilnærmingsmåte kan gi oss mennesker overtaket. Og dét kan mildt sagt behøves.

Hvert år dreper parasittsykdommen malaria, som spres gjennom myggstikk, rundt én million mennesker på verdensbasis.

I dag er det World Malaria Day. Markeringen ble opprettet av World Health Assembly in 2007.

Noe av hensikten er å minne alle om den globale innsats som legges ned i kampen for å oppnå effektiv kontoll over sykdommen. Et flertall av de som dør av sykdommen, er barn under fem år og gravide kvinner.

Utvikler resistens

Bruk av sprøytemidler har lenge vært en taktikk mot infisert mygg, men sprøyting er nettopp blitt kritisert for å være dårlig egnet over lengre tid.

Mye av grunnen til det, er at kjemikalier etter hvert har blitt ineffektive. Gjentatt eksponering for sprøytemidler har medført at nye generasjoner infisert mygg utvikler resistens – og da er man like langt.

- Midler som sprøytes på husvegger eller netting rundt senger, er blant de mest suksessrike måtene å kunne kontrollere sykdommen på, mener professor Andrew Read, professor i biologi and entomologi ved, Penn State university, i et presseskriv.

Så hvorfor har man ikke lyktes med sprøytemidler hittil? 

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- En slik strategi fra oss mennesker setter myggen under et kraftig press for å utvikle resistens, påpeker forskeren.

Read og kollegaene Matthew Thomas og Penelope Lynch, mener at midler som bare tar livet av de eldste ikke vil skape det samme evolusjonsmessige presset om å bli resistent.

Mindre resistens-press

Siden de fleste mygg dør før de blir farlige, vil ikke sprøytemidler som virker sent i mygglivet (når myggen kan smitte oss) ha mye å si for framvekst av nye generasjoner. Dermed blir presset også mindre på å utvikle resistens, forklarer Read.

- Det er en av de virkelig store skjebnens ironier med malaria; de fleste mygg lever ikke lenge nok til å overføre sykdommen. For å stanse utbredelsen, trenger vi bare å drepe de eldste, mener Read.

Forskerne mener derfor også at sprøytemidler som knekker gammel mygg, vil kunne være brukbar mye lengre enn konvensjonelle midler: 

- Vanligvis har det omkostninger for myggen å bli resistent, og hvis kun noen få eldre tilegner seg denne egenskapen, kan den evolusjonære økonomien sørge for at motstandskraften ikke spres mer.

Middel med drepende soppsporer

Aldrende blodsugere skal være enklere å ta knekken på med insektsmidler som DDT, ifølge presseskrivet. Men nye generasjoner insektmidler kan også klare det.

Forskerne sier i pressemeldingen at de jobber med et biologisk sprøytemiddel, som inneholder sopp, og at myggen vil bli infisert av sporene i soppen, som bruker 10-12 dager på å drepe malariamygg.

For å studere påvirkningskraften til “eldremygg”-sprøytemidler på populasjoner, konstruerte forskerne en matematisk modell av malariaoverføring, ved å bruke faktorer som sykluser for egglegging - og måten parasitten utvikler seg på inni myggen.

Når parasitten har infisert en mygg, trenger den minst 10-14 dager, eller to til seks skuluser med eggproduksjon, for å bli moden og kunne forflytte seg til insektets væskeproduserende kjertler.

Derfra kan parsitten smette inn i menneskekroppen når en mygg stikker hull i huden og suger blod.

Se video fra Penn State University, laget av Amit Avasthi:

Reduksjon på 95 prosent

Analyser av modellen, ved å bruke data for myggens livslengde, og sykdommens utvikling i sterkt infiserte områder som Afrika and Papa Ny Guinea, viser at sprøytemidler bare dreper mygg som har vært gjennom minst fire eggsykluser.

Dette reduserer antall infiserte stikk med rundt 95 prosent, ifølge presseskrivet fra Penn State.

Forskerne fant også ut at resistens mot midler som tar knekken på eldre mygg har langt tregere spredning, sammenlignet med konvensjonelle sprøytemidler. I mange tilfeller sprer den seg ikke overhodet, rapporterer de.

Forsker Read mener at slike midler kan spare oss for millioner av dollar som allerede er blitt brukt på å finne nye løsninger ettersom gamle er blitt ineffektive

- Midler som dreper all mygg vil tvinge fram seleksjon mygg som gjør disse midlene ubrukelige. Men hvis vi gjør dette på den rette måten, kan vi løse problemet med at myggen blir resistent, mener Read.

Referanse: 

Read AF, Lynch PA, Thomas MB (2009) How to Make Evolution-Proof Insecticides for Malaria Control. PLoS Biol 7(4): e1000058 doi:10.1371/journal.pbio.1000058

Les mer:

World Malaria Day, 25. april.

Global Malaria Action Plan.

A World Malaria Map: Plasmodium falciparum Endemicity in 2007, PLoS Medicine.

Powered by Labrador CMS