Når en hunnmøll velger seg en make kan hun lukte hvor hannmøllen kommer fra og hvor gammel han er. Eldre hannmøll fra hjemlige trakter er best, ifølge en svensk studie.
Forskere ved Lunds Universitet i Sverige har studert feromonets rolle i møllens paringsritualer og analysert hvordan luktene de avgir bestemmer hvem som ender opp sammen.
Forskerne så på maisengmotten Ostrinia nubialis, en møll som lever i store deler av verden. Den er sjelden i Norge men har blitt funnet noen få ganger helt sør i landet. Den regnes som et skadedyr i landbruket og både spiser og legger egg i planter.
Selv om kjemiske signaler er en av de viktigste formene for kommunikasjon blant insekter og dyr, er det fortsatt lite kunnskap om selve mekanismen.
Forskerne skriver at hunnmøllen i sterkere grad bruker luktesansen til å velge ut en passende hann, fordi det er hun som legger mest arbeid i det å bære avkommet og ta vare på de små larvene.
Like møll leker best
Da forskerne sammenliknet feromonene hos franske, ungarske, amerikanske, asiatiske og slovenske møll, fant de ut at de varierende feromonkomposisjonene gjør det lettere for hunnmøllen å velge seg en make fra sitt område.
I følge forskerne er denne reproduktive isolasjonen et skritt på veien til dannelse av nye arter, og de spekulerer også i om feromoner, sammen med genetisk egnethet, kan være en grunnleggende drivkraft bak møll og sommerfuglers evolusjon.