Annonse

Like møll leker best

Når en hunnmøll velger seg en make kan hun lukte hvor hannmøllen kommer fra og hvor gammel han er. Eldre hannmøll fra hjemlige trakter er best, ifølge en svensk studie.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Maisengmotthunnen foretrekker eldre hanner, og de kan lukte hvor hannen kommer fra og hvor gammel han er. (Foto: http://www.entomart.be)"

Fakta om feromoner

Kommer fra greske pherein, som betyr å transportere og hormon, som betyr å stimulere.

Feromoner er et kjemisk signalstoff som utskilles fra kjertler hos ulike dyr, og feromonene har forskjellige navn etter hvilke egenskaper de har.

Vi mennesker utskiller feromoner i svetten vår.

Seksualferomoner virker på det motsatte kjønn og gjør blant annet at de finner hverandre.

Maur bruker ulike feromoner til å markere veien til tua og for å få maurkolonien i angrepsstemning ved en trussel. 

Kilde: Wikipedia

Forskere ved Lunds Universitet i Sverige har studert feromonets rolle i møllens paringsritualer og analysert hvordan luktene de avgir bestemmer hvem som ender opp sammen.  

Studien er publisert i journalen BioMed Central Biology.

Lite kjent mekanisme

Forskerne så på maisengmotten Ostrinia nubialis, en møll som lever i store deler av verden. Den er sjelden i Norge men har blitt funnet noen få ganger helt sør i landet. Den regnes som et skadedyr i landbruket og både spiser og legger egg i planter. 

"En hann og en hunn lukter på hverandre for å lære å kjenne hverandre bedre før de formerer seg. Foto: Jean-Marc Lassance, BMC Biology 2009"

Selv om kjemiske signaler er en av de viktigste formene for kommunikasjon blant insekter og dyr, er det fortsatt lite kunnskap om selve mekanismen.

Forskerne skriver at hunnmøllen i sterkere grad bruker luktesansen til å velge ut en passende hann, fordi det er hun som legger mest arbeid i det å bære avkommet og ta vare på de små larvene.

Like møll leker best

Da forskerne sammenliknet feromonene hos franske, ungarske, amerikanske, asiatiske og slovenske møll, fant de ut at de varierende feromonkomposisjonene gjør det lettere for hunnmøllen å velge seg en make fra sitt område.

I følge forskerne er denne reproduktive isolasjonen et skritt på veien til dannelse av nye arter, og de spekulerer også i om feromoner, sammen med genetisk egnethet, kan være en grunnleggende drivkraft bak møll og sommerfuglers evolusjon. 

Kilde:

Jean-Marc Lassance og Christer Lofsedt, Concerted evolution of male and female display traits in the European corn borer, Ostrinia nubilalis, BiMed Central Biology, 3. Mars 2009

Powered by Labrador CMS