Fluene tar ikke av i blinde når de værer fare. Høyhastighetsopptak viser at de først vurderer hvor trusselen kommer fra, for deretter å plassere beina i beste posisjon for take-off.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Uansett hvor kjapp du er med avisa eller fluesmekkeren er det stor sjans for at den ekstremt irriterende flua unnslipper – igjen. Hvordan klarer den det?!
Nye høyhastighetsopptak av fluenes fluktrespons avslører hemmeligheten. Hele 200 millisekunder før den tar av – en liten evighet i flueflytid - begynner flua ”take-off”-prosessen ved å plassere beina i best posisjon, avhengig av hvilken retning trusselen kommer fra.
Dette er 100 millisekunder tidligere enn de første flyforberedelser man hittil har registrert, melder forskere i Current Biology.
Flytter tyngdepunktet
- Vi var overrasket over å finne at ”lenge” før flua tar av, planlegger den retningen den vil fly ved å utføre ganske komplekse kroppsbevegelser, sier Michael Dickinson ved California Institute of Technology.
Dickinson og hans team filmet fruktfluer idet de unngikk en plate som ble sluppet ned på dem. Opptakene viser at flua tar seg tid til å avgjøre hvor trusselen kommer fra og planlegge fluktruten, istedet for å ta av i farta og justere underveis.
Hvis for eksempel trusselen kommer bakfra, lener flua bakover for å flytte midtbeina så den kan ta av forover. Beinbevegelsene forskyver fluas tyngdepunkt.
Superrask fluehjerne
- Disse bevegelsene blir foretatt uhyre kjapt, i løpet av omtrent 200 millisekunder før den letter. Og i løpet av det tidsrommet avgjør flua hvor trusselen kommer fra, og starter den riktige sekvensen av bevegelser som posisjonerer beina og vingene, sier Dickinson.
- Dette viser hvor raskt fluas hjerne kan behandle sanseinformasjon og omforme til den korrekte motoriske responsen.
Konstant posisjonering
Ikke nok med det: Flua klarer også å vurdere om den trenger å gjøre større eller mindre endringer i kroppsstillingen for å være klar for avgang. Det tyder på at flua kombinerer visuell synsinformasjon med sanseinformasjon fra beina. Uansett hva de gjør - om de går, spiser eller steller seg – tar de likevel tid til å posisjonere seg før de tar av.
Beinjusteringene er heller ikke instinktivt knyttet til flyvning. Det hender at fluer flytter beina i takeoff-posisjon, men ombestemmer seg og lar være å fly.
Rådet for flueklaskere er å ta sikte på et punkt der flua sannsynligvis kommer til å være, i stedet for hvor den sitter i øyeblikket. Men Michael Dickinson foretrekker at man lar disse smarte dyra i fred. Han håper funnene vil få folk til å ”tenke før de smekker”.
