Kjemisk krigføring er ikke bare noe nytt og skummelt som mennesker har funnet på. Slik krigføring forekommer i naturen, for eksempel blant insekter. Et nytt billefunn gir innblikk i 100 millioner år gamle kjemiske stridsmidler.
DidrikSøderlindjournalist i forskning.no
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
At insekter kan kapsles inn i kvae og dermed bevares i det uendelige ettersom kvaen blir til rav, burde være en velkjent prosess for alle som har sett Jurassic Park.
For et år siden mottok forskere ved universitetet i Oregon en 100 millioner år gammel bille som var bevart i en slik bit rav. Billen var funnet i Burma, melder LiveScience.
Det var et dramatisk øyeblikk som var frosset i tiden: Forskerne mener at billen var i ferd med å forsvare seg mot en angriper, og at den midt i dramaet var blitt truffet av en dråpe kvae.
Uflaks for billen, men griseflaks for vitenskapen.
"Et stivnet øyeblikk: Soldatbillens siste kamp ble avbrutt av en dråpe kvae. Bilde: Oregon State University."
For da forskerne undersøkte billen, fant de et kjemisk stoff som oste ut fra magen dens. Forskerne mener dette er et stoff billen brukte i selvforsvarsøyemed - altså et kjemisk stridsmiddel.
Slike stridsmidler brukes av mange insektarter.
Så langt har man regnet med at disse stridsmidlene er rundt 40 millioner år gamle, men det nye funnet tilbakedaterer denne formen for kjemisk krigføring med 60 millioner år.
Tidlig krigerbille
Forskerne mener billen er en forløper for dagens soldatbiller. Slike biller er altetende, og spiser både andre insekter og plantepollen. Disse matvanene gjør at de ofte beveger seg ut i det fri, og dermed er de utsatt for å selv bli spist.
- En bille som spiser på en blomst er fritt vilt for rovdyr. Så den må ha noe for å hjelpe den å overleve, sier George Poinar, en av forskerne som arbeidet med billen, til LiveScience.
- At denne typen kjemisk forsvar har blitt opprettholdt gjennom 100 millioner år er bevis for at det virker ganske godt.
Artikkelen ble publisert i augustnummeret av tidsskriftet Journal of Chemical Ecology.
