Hvem skulle tro at maur og mafia hadde noe til felles? Britiske forskere har oppdaget dominante matriarker som gir sine rivaler dødskysset, som et signal til kvinnemobben om å straffe inntrengeren.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dinosaurmaurene (Dinoponera quadriceps) fra Brasil er blant verdens største. Kroppene er mellom fire og fem centimeter lange, og de bor i små kolonier med bare én hunnmaur som formerer seg.
Sjefsmauren er ingen dronning, men modermauren, og alle de andre maurene i kolonien er som regel hennes døtre.
Hannmaur helt utenfor
Modermauren markerer rivaliserende maurdamer med et kjemikalie som signaliserer til maur med lavere rang at de skal straffe inntrengeren. Dette sikrer matriarkens posisjon som den eneste hunnen som formerer seg i kolonien.
Hannmaur spiller ingen aktiv rolle i kolonilivet - hunnmaurene trenger dem av og til for å få parre seg. Etterpå dreper hun dem.
Dinosaurmaur er forskjellige fra de fleste andre maur, på den måten at alfamauren ikke er en dronning, men en vanlig arbeider som har parret seg. Det betyr at hvilken som helst annen maurhunn har potensial til å bli alfamaur, og fører til en økt rivalisering innen kolonien, sammenlignet med andre maurarter.
Dødskysset
Forskere ved University of Sheffield og University of Keele oppdaget at dersom modermauren føler seg truet av en annen hunn, vanligvis hunnen med nest høyest rang, den såkalte betamauren, vil hun stryke sin brodd over rivalen, og legge igjen en distinkt kjemisk blanding.
Så fort de oppdager lukten, vil maurene med lavere rang straffe betamauren. Denne straffen, som er kjent som immobilisering, fører til at betamauren mister sin høye rang, og dermed også sjansen til å erstatte alfamauren i fremtiden. Noen ganger tar straffen livet av rivalen.
Arbeiderne velger sjefen
Et av de interessante poengene er at dette gir mye makt til maurhunnene med lavere rang. De kan ikke formere seg, men avhengig av hva som er i deres interesse, kan de enten tillate at rivalen stjeler tronen, eller de kan straffe henne.
De forhindrer som regel rivalen når sjefshunnen er ung og fruktbar, og slipper henne opp og fram når matriarken er i ferd med å bli gammel. Dermed er det nesten demokratiske mafiatilstander - hunnene med lav rang velger hvem som skal være koloniens reproduserende sjefsmaur.
- Maur kan ha likhetstrekk med mennesker på den måten at begge kontrollerer sine samfunn for å hindre adferd som ikke er ønskelig, sier professor Francis Ratniek ved University of Sheffield i en pressemelding.
