Fugleloppa Ceratophyllus gallinae er brunsvart, to–tre millimeter lang, og sammentrykt fra sidene slik at de seks bena synes å være festet på den ene siden av kroppen. (Foto: ZSM)
Etter søt påske kommer irriterende kløe
Hytteturer medfører ofte kløende insektbitt. Lurer du på hva slags kryp det er som har hatt festmåltider på kroppen din i påska?
bli kvitt fugleloppene
Fjern reiret, og sprøyt med insektmiddel på reirstedet før og etter fjerning, og på gulvet eller bakken under reiret.
Det er ingen vits i å sprøyte rom i hytte og hus. Fugleloppa tåler ikke oppvarmet innendørsklima i mer enn en - to uker. Den tørker inn og dør uten å kunne formere seg i bolighus.
På hytteturer i påska beholder folk gjerne undertøyet på når de legger seg. Loppene blir derfor med i senga, og finnes ofte i soveposen. Det er nok å riste sengetøy og sovepose for å fjerne dem.
Årets nye fuglereir bør fjernes to - tre uker etter at ungene er fløyet. Da er det minst lopper. Bruk regntøy slik at loppene preller av og ikke kryper inn i genseren, og ta reiret direkte i en plastpose.
kilde: Folkehelseinstituttet
Sett pengene dine på loppa, nærmere bestemt fugleloppa Ceratophyllus gallinae.
Den våkner nemlig til live og kommer seg ut av fuglereiret på eller ved hyttene når de varmes opp av mennesker som kommer på besøk etter en kald vinter.
Bitt så store som femkroner
Om våren, og særlig i forbindelse med påskeferien, får mange av oss insektbitt. De aller fleste er fugleloppebitt som kan gi store merker og kraftig kløe over lengre tid.
- Det kan bli ganske ille. Enkelte får store femkronersmerker, mens andre ikke får merker i det hele tatt. Bittene klør garantert i én uke, deretter avtar kløen. De sitter i grupper og rekker på kroppen, sier Reidar Mehl ved Folkehelseinstituttets Avdeling for skadedyrkontroll.
Han kan fortelle at flere på Folkehelseinstituttet har kommet tilbake på jobben etter påske med mye loppebitt.
- Ikke farlig
- Det er ikke farlig. Skjer det en infeksjon i bittet, er det en såkalt sekundærinfeksjon på grunn av kloring og kløing. Det er ikke kjent at fugleloppene har overført sykdommer til mennesker her i landet, sier Mehl.
Menneskeloppa er sannsynligvis utryddet i Norge i dag, men tidligere fantes det lopper over alt.
Menneskeloppa var blant annet årsak til Svartedauen som herjet over hele Europa for mer enn 600 år siden. Ved å gå fra menneske til menneske spredte loppene en livsfarlig bakterie som tok livet av millioner av mennesker.
Mygg og loppe
Fugleloppene er omtrent det eneste som biter i påskeferien. Det er begynt å komme litt mygg, og det kan også være blodsugende midd i fuglereirene, hvor fugleloppene stammer fra.
Det finnes 16 forskjellige lopper som biter mennesker i Norge. Fugleloppene står for 80 prosent av bittene, ekornloppa står for seks prosent, og rotteloppa står for seks prosent.
Loppene biter også utover sommeren. Er det ikke en mygg som har slurpet i seg blodet ditt, så kan du regne med at det er en loppe.
- De varierer i mengde og intensitet, vi finner dem under klærne; under strømpene rundt anklene, eller i midja. Det ser ut som de liker å holde til der hvor det strammer; i linninger og strikker og sånt, kanskje fordi klærne ligger mer i ro på kroppen, sier Mehl.
Overvintrer i fuglereir
Påsketid er altså loppetid, og fugleloppene kommer fra fuglereir som var i bruk i fjor. De liker seg best i reir med tørt klima, som i fuglekasser, under takstein eller i ventiler i veggen, og er vanlige over hele landet hos mange forskjellige fuglearter.
De formerer seg om våren, og har larver i reir med fugleunger. Loppa overvintrer som voksen loppe i en kokong i fuglereiret.
Neste vår, fra mars til juni, kravler den seg ut mot reirets inngang, og der står den klar til å ta loppespranget over på en fugl den kan bite seg fast i. Loppene er ikke særlig kresne, så de hopper også mot mennesker, katter og andre som forstyrrer reirplassen.
De er heller ikke alltid like treffsikre, og lopper som bommer på offeret sitt vil havne på bakken under reiret, hvor de på nytt setter seg i loppesprangposisjon og venter på et intetanende passerende vertsdyr. Slike nedfallslopper vil ofte angripe mennesker på beina.
Klarer seg på hytta
Katter får ofte lopper på seg og tar dem med seg inn i huset. Her kravler de av pus, og er klare til å angripe husets andre beboere.
Loppene er nemlig klare for et nytt måltid blod ett døgn etter siste blodsuging.
- De blir ikke permanent på kroppen. De går av og forsvinner for eksempel i senga, sier Mehl.
Innendørs i vanlige hus er det så tørt at lopper dør etter rundt en uke. På hytta, hvor det er tomt for mennesker i lengre perioder, klarer de seg mye lenger.
- Reirene må brennes eller kastes langt unna
For å bli kvitt dem, eller forhindre at de besøker hytta, må fjorårets fuglereir oppspores og fjernes.
- Reirene må brennes opp, eller kastes et sted langt unna, sier Mehl. Så kan fuglene bygge nytt reir igjen om våren.
- Jeg vil våge å påstå at nesten alle i Norge blir bitt av fuglelopper hvert år. Man kan få dem på seg bare ved å gå en tur ute. Da blir det bare noen få stikk som man kanskje ikke bryr seg så mye om. Er reiret på eller i hytta, kan man få stikk hver dag, noe som er mye mer plagsomt, sier Mehl.
Folkehelseinstituttet åpnet forøvrig en ny nettportal om skadedyr på fredag, hvor du kan fordype deg i krypenes herjinger.
Lenker (Folkehelseinstituttet):
Insektstikk i påskeferien? Sjekk for fuglelopper
Lopper
Skadedyr
