– Vi får stadig henvendelser om geithams, forteller rådgiver og insektekspert Torstein Kvamme i NIBIO.

Etter å ha vært borte i nesten hundre år har den store vepsen ekspandert voldsomt de siste åra. Arten er nå vanlig på store deler av Østlandet.

I fjor ble det gjort flere funn langs Sørlandskysten øst for Kristiansand. I tillegg er det gjort funn i Innlandet nord til Lillehammer og Ringebu.

Relativt lett å kjenne igjen

– De fleste reagerer på størrelsen og den brummende lyden, forteller Kvamme.

Geithamsen er Europas største stikkeveps, men som hos andre stikkeveps varierer størrelsen mye. Dronningen kan bli opptil 35 millimeter lang, men arbeiderne er betydelig mindre, rundt 18–24 millimeter.

Denne kjempevepsen har store øyne og kraftige kjever. Den har rødlige tegninger på hodet, brystet og første del av bakkroppen. Vingene er brunrøde.

Hodet er bredere enn hos andre norske stikkeveps.

Ønsker observasjoner fra nye områder

– Vi ønsker å følge geithamsens videre spredning i Norge, forteller Kvamme.

Forskeren tror det er mulig å få første funn fra Vestlandet og Trøndelag allerede i 2022. Han oppfordrer publikum til å rapportere inn funn fra nye områder.

I forkant av neste sesong vil NIBIO utlyse en konkurranse for å få inn flere observasjoner.

– Funn av geithamsbol er særlig interessant, fortsetter Kvamme.

Bolene bekrefter at geithamsen er etablert på stedet. Det er viktig at funnene dokumenteres med foto og helst med innsending av døde eksemplarer. Det finnes nemlig forvekslingsarter der ute.

– Vi ønsker å følge geithamsens ekspansjon i Norge. Ikke bare for å ha et korrekt bilde av artens utbredelse, men også for å forstå hvilken betydning geithamsen har for birøkterne og honningindustrien. Vi har mottatt en del rapporter om ødeleggelse av bifolk, men omfanget og omstendighetene rundt dette er fortsatt ikke helt klart, sier han.

Ufarlig kjempetreveps

Så langt har samtlige rapporter om geithams fra Vestlandet, som forskerne har klart å kontrollere, vist seg å handle om forveksling med andre arter. I de fleste tilfeller med hunner av kjempetreveps, Urocerus gigas.

Kjempetrevepsen kan bli opptil 44 millimeter lang og med sin lange brodd er hunnen ganske fryktinngytende. Den skiller seg fra geithamsen blant annet ved å ha gule bein og gule antenner.

– Kjempetrevepsen er en planteveps og helt ufarlig for oss mennesker, forteller Kvamme.

Brodden er ikke en stikkebrodd, men en eggleggingsbrodd. Den inneholder heller ikke gift.

Eggene legges et par centimeter inn i veden på ferske, døde eller sterkt svekkede bartrær. I tillegg til eggene skiller hunnene ut et slim som også inneholder sopp. Soppen hjelper til å bryte ned cellulosen i veden, slik at larvene får noe å spise.

Arten er utbredt i barskogområder over store deler av landet. Ferske tømmerlunder tiltrekker seg ofte kjempetreveps, men arten kan også dukke opp i tettbygde strøk der den lett blir lagt merke til.

De voksne kjempetrevepsene flyr fra juli til september.

Noen klubbveps kan også minne om geithams

En annen familie som også inneholder noen relativt store arter, er klubbvepsene, arten Cimbicidae.

– Spesielt Cimbex luteus, en art som fortsatt ikke har fått noe norsk navn, kan for et utrent øye minne om geithams, forteller Kvamme.

Ved et par anledninger har forskerne opplevd at også denne har blitt forvekslet med geithams. Cimbex luteus er en planteveps som forekommer i og ved løvskog. Hunnen kan bli opptil 25 millimeter lang.

Bakkroppen og noen av ryggplatene er gule. I motsetning til geithamsen har imidlertid klubbvepsene utvidelser, så kalte klubber, ytterst på antennene.

De voksne individene av denne arten flyr om våren og forsommeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER