Alle har hørt om biene og blomstene, men har du hørt om billene og kjukene?

Ifølge ny forskning fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er sammenhengene mellom skogens småkryp og sopp som lever i død ved svært tette. Faktisk er de så tette at noen billearter fungerer litt som Tinder for soppen, ved å spre sporene dens.

Sopp er viktig for skogens nedbrytning

Død ved er en typisk del av nordlige, såkalte boreale, skogøkosystemer. Den døde veden er viktig for karbonbinding og resirkulering av næringsstoffer.

– Forekomsten av død ved er livsnødvendig for en rekke organismer i skogen, forklarer ph.d.-kandidat Lisa Fagerli Lunde.

Dødt plantemateriale er grunnlaget for mye av skogens biologiske mangfold.

– Faktisk er en fjerdedel av alle arter i boreale skoger avhengig av død ved, sier hun.

En nøkkelfaktor i denne sammenheng er sopp: vedlevende sopp er svært viktige for trærnes nedbrytning. De bidrar til at næringsstoffene som er bundet opp i treverket frigjøres og kommer til nytte på ny. I tillegg endrer de veden fysisk i nedbrytningsfasen, og skaper nye leveområder for en lang rekke organismer som insekter, edderkopper, midd og bakterier.

– Skoger med høy andel død ved er rett og slett mer varierte, sier hun.

Mengden av død ved er derfor en viktig indikator på miljøtilstanden - skogens helse.

Skogens underjordiske nettverk

I sin doktorgrad har Lunde undersøkt hvordan sopp og virvelløse dyr i død ved interagerer med hverandre.

Men først må vi snakke litt mer om sopp. Når du er ute i skogen og ser en sopp, er det egentlig bare en liten brøkdel av soppen du ser.

– Mesteparten av soppen lever under jorda og inne i trærne, forklarer Lunde.

Nesten all sopp er bygd opp av trådformede celler, hyfer. Kanskje har du sett spindelvevshvite tråder etter å ha gravd i jorda eller plukket råttent trevirke fra hverandre? Det er sopp.

– Den soppen du plukker om høsten og putter i jegergryta er bare en liten del av den. Det er den delen av soppen som prøver å formere seg: kjønnsorganene, om du vil, fortsetter hun.

Spres med vind… eller?

Lunde har blant annet sett nærmere på hvordan biller påvirker rødrandkjuke - en sopptype som stort sett vokser på og i bartrær. Studieområdet har vært Nordre Pollen naturreservat, som ligger like sør for Oslo.

En kjuke er en type sopp som bor i ved. De ser ut som hesteskoformede hyller og vokser på trestammene. De er lette å få øye på i skogen. I tillegg til det karakteristiske utseendet, har de ett annen typisk egenskap: de liker død ved.

– Når du er på tur, er kjuker et godt kjennetegn på en sunn skog, sier Lunde.

Kjuker formerer seg ved å spre sporer. Sporer er mikroskopiske, ubefruktede celler. Metoden er svært lik måten mange planter sprer pollen.

– Måten kjukenes sporer spres på tilsier at de hovedsakelig er avhengige av vind for å få spredd dem, sier hun.

Det er i hvert fall det forskerne har trodd frem til nå. Lunde har undersøkt om denne antakelsen egentlig stemmer.

Populære hangouts

Lunde har brukt kameraer med selvutløser for å se hva som skjer på og rundt kjukene, og ikke minst hvem som besøker dem. Det viste seg at kjukene var populære tilholdssteder for skogens småkryp.

– De vanligste gjestene var biller, og deretter fluer, edderkopper, snegler og skolopendere, sier hun.

Mange av disse dyrene spiser kjuker. De fleste av dem oppholdt seg på kjuken en halvtimes tid før de vandret videre.

Som bier og blomster

Neste steg var å undersøke om billene kunne spre sporer fra en rødrandkjuke til en annen. Lunde samlet inn biller, både fra kjuka, men også fra nyfelte granstokker.

Billene tok hun med seg inn på laboratoriet hvor hun lot dem vandre over soppkulturer som enda ikke hadde mottatt noen soppsporer.

Resultatene viste at billene kan spre levedyktige sporer og dermed sørge for at kjuka får formert seg.

– I denne sammenheng fungerer billene litt på samme måte som bier gjør for blomster, sier Lunde.

Det betyr at småkrypene er viktigere for soppen enn forskerne tidligere har trodd, og at billene antakelig påvirker soppens forplantning.

Et annet resultat fra dette eksperimentet var at kjukas sporer viste seg å overleve turen gjennom billenes tarm.

– Det er veldig interessant at noen biller tok med seg sporer til granstokker, fordi dette er en type leveområde vi regner med at rødrandkjuka ønsker å spre seg til.

Endringer får langvarige ringvirkninger

Lunde har også eksperimentert med å stenge småkrypene ute og undersøke hvordan det påvirker nedbrytningen av trærne. Det viste seg at dersom de virvelløse dyrene forsvinner, så har det konsekvenser for soppsamfunnene flere år i etterkant, selv om småkrypene senere kommer tilbake.

– Artssammensetningen endret seg da de virvelløse dyrene forsvant, sier Lunde.

Soppene har forskjellige egenskaper, noen er såkalte pionérer og liker å være tidlig ute på den døde veden, mens andre foretrekker trevirke som er kommet lenger i nedbrytningsfasen. Hvor godt soppene tåler konkurranse med andre arter varierer også sterkt. Når styrkeforholdene mellom de forskjellige artene endres fordi småkrypene forsvinner, så får det altså ringvirkninger for skogens økosystem flere år senere.

Naturens paradokser

Lundes resultater viser hvor tette og intrikate naturens sammenhenger egentlig er. Noen ganger påvirker småkrypene soppen positivt, for eksempel ved å spre sporer. Andre ganger påvirker de dem negativt, som for eksempel ved å spise dem.

Hun påpeker at sammenhenger sjelden er utelukkende positive eller negative.

– Det er et av naturens mange paradokser.

Store kunnskapshull

Lundes fagområde er unektelig snevert.

– Det høres kanskje rart ut, sier hun.

– Hvorfor skal vi gidde å bry oss om at noen biller vandrer rundt og sprer sporer for en sopp?

Forskningen hennes belyser imidlertid hvor lite vi egentlig vet om sopp og virvelløse dyr i død ved.

– Vi vet lite om svært grunnleggende prosesser, som spredning, for en helt vanlig art som rødrandkjuke, sier hun og legger til:

– Med tanke på at dette viktige og artsrike økosystemet er i stor endring, er det helt essensielt for forvaltninga at vi har kunnskap om den generelle biologien og interaksjonene mellom arter.

Referanser:

Lisa Fagerli Lunde: The importance of invertebrates on fungi in dead wood. Doktoravhandling ved NMBU, 2022. ISBN 978-82-575-1915-5

Lisa Fagerli Lunde mfl.: Legacies of invertebrate exclusion and tree secondary metabolites control fungal communities in dead wood. Molecular Ecology, 2022. DOI:10.1111/mec.16448

Lisa Fagerli Lunde mfl.: DNA metabarcoding reveals host-specific communities of arthropods residing in fungal fruit bodies. Proceedings of the Royal Society B, 2022. DOI:10.1098/rspb.2021.2622

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Nobelprisvinner: – Barn bør lære kjemi fra førsteklasse

• 

  Pass deg for fullmånen: Patte­dyr i tropiske skoger unngår lyset

• 

  Gruvedrift i Kongo fører til stor avskoging

• 

  Norske forskere har oppdaget noe helt nytt om bakterier og klimagasser

• 

  Forskere har utviklet en ny type Manchego-inspirert geitost

• 

  Spesialtilpasset fôr ga mindre utslipp i oppdrettsanlegg

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER