Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Karminspinnerlarve gnafser i seg den giftige planten landøyde, uten å fortreke en mine. (Foto: Ober)
Karminspinnerlarven lever vilt.
I stedet for å trekke i kamo-klær og gjemme seg blant bladene, lyser åmen opp som en korpulent girlander i gult og sort, svaiende i toppen av en blomst.
Det er ikke en kjeft som er interessert i å spise den uansett.
I tillegg til å smake grusomt, er karminspinneren nemlig full av farlige kjemikalier. De har den samlet inn fra yndlingsmaten: Landøyde – en nusselig, men giftig blomsterplante som er vanlig i store deler av Europa.
Nå melder tyske og amerikanske forskere at den afrikanske gresshoppa Zonocerus variegatus gjør akkurat det samme trikset, på nesten nøyaktig samme vis.
Enzym mot gift
Det hele dreier seg om pyrrolizidin-alkaloider. Dette er en type stoffer som noen planter produserer for å beskytte seg mot alskens kryp og krøtter med grønt på menyen.
Kjemikalien i seg selv er harmløs, men inne i fordøyelsessystemene forvandler den seg til gift. Flere steder er pyrrolizidin-alkaloider faktisk et problem i landbruket, fordi de forgifter husdyra.
Gresshoppa Zonocerus variegatus eter også gift i selvforsvar. (Foto: Ober)
Karminspinneren og Zonocerus variegatus har imidlertid løst dette problemet for sin egen del. På hver sin kant har de utviklet to nesten like enzymer som endrer pyrrolizidin-alkaloidene tilbake til sin ufarlige form.
Dermed kan insektene stappe kroppene full av toksiner, uten selv å stryke med. I tillegg har de godt synlige fargemønstre som varsler nærgående bytteetere om at de egentlig står overfor et vandrende giftbeger.
- Det mest spennende aspektet ved funnet vårt er at evolusjonen har utviklet en så komplisert mekanisme to ganger, i to svært forskjellige arter, sier lederen av studien, Dietrich Ober, i en pressemelding fra Christian-Albrechts-Universität i Kiel.
