Hjuldyret Bdelloid rotifer har ikke hatt sex på 30 millioner år. Det skulle i teorien gi det dårlig beskyttelse mot parasitter. Men dyret unnslipper med et mesterlig forsvinningsstunt, ifølge ny forskning.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hjuldyr
Hjuldyr en en gruppe mikroskopiske og nestenmikroskopiske dyr på rundt en millimeter i lengde.
De lever oftest i ferskvann, i dammer, vassfar og i bløt jord og mose.
Vi har også hjuldyr i Norge.
De har fått navnet sitt etter den hjulformede munnåpningen, der de vifter inn næring med små hår.
Klassen som heter bdelloide hjuldyr, lever nesten overalt hvor det er vått, men er kjent for sin evne til å overleve ekstrem tørke gjennom en prosess kalt cryptobiose.
Dyret går da inn i en tilstand nesten uten kroppsfunksjoner.
Seksuell formering er for det moderne mennesket kanskje mest forbundet med rekreasjon og romantikk.
Men det er også et godt verktøy for å forfriske genutvalget, ifølge forskerne. Teorien er at nye genkombinasjoner, gjennom seksuell reproduksjon, sjalter ut iherdige parasitter og bakterier.
Derfor har det vært en gåte for forskere hvordan et ørlite ferskvannslevende hjuldyr har kunnet drive vellykket aseksuell formering i over 30 millioner år.
"En bdelloid rotifer som er blitt infisert med en dødelig sopparasitt. Her kan du se at parasitten kommer ut av den fortærte rotiferskrotten. Soppsporene vil infisere og ødelegge resten av hjuldyrbestanden, med mindre dyra tørker seg ut, og blåse av gårde i trygghet. (Foto: Kent Loeffer, KathieT. Hodge og C.G. Wilson)"
Belloid rotifer er enkjønnet og kloner seg selv, slik at avkommene blir kopier av opphavet. Likevel dør den ikke ut av sykdommer.
Nå tror forskerne at de kan ha funnet ut hvordan dette kan skje: Når en guffen parasitt truer med å infisere dyret, utfører det et dristig forsvinningsnummer, nesten som en mikroskopisk Houdini, før det gjenoppstår frisk som en fisk.
Tørker ut og svever til nytt liv
- Det disse dyra driver med, er rett og slett å leke evolusjonsgjemsel, sier Paul Sherman, professor i nevrobiologi og atferd ved Cornell University i New York i en pressemelding fra universitetet.
Han er en av forfatterne bak en ny studie av bdelloid rotifers gåtefulle overlevelsesevne, som er publisert i magasinet Science.
Forsøket til Sherman og kollegaene, antyder at hemmeligheten til hjuldyret er at det tørker seg inn, for å få has på parasitten. Ikke nok med det: Som i et proft fluktstunt, blir det tatt av vinden, før det blir seg selv igjen ved kontakt med ferskvann.
- De kan sveve av gårde med vinden til parasittfrie leveområder, hvor de reproduserer seg raskt, for så å fordufte på nytt før fienden tar dem igjen, sier Sherman i pressemeldingen.
Tørr og revitalisert
For å komme fram til funnene, utførte Sherman og kollegene forsøk der de blant annet infiserte hjuldyra med en sopparasitt – da døde dyra ut etter få uker, som vist i all sin naturlige gru på bildet over.
"En bdelloid rotifer av typen Habrotrocha rosa. (Foto: Rkitko/ Wikimedia Commons. Se lisens.)"
Når forskerne derimot lot de infiserte dyra tørke inn, og gjentilførte fuktighet etter sju, 14, 21, 28 og 35 dager, fikk livspipa en annen låt.
Etter sju dager i inntørket tilstand, virket hjuldyra først friske og raske, men etter to døgn begynte sopparasittene å smyge fram fra restene av de døde individene.
Selskapet endte med at hele bdelloidgjengen kreperte her også. Det samme skjedde når dyra ble vekket etter to uker.
Etter tre uker, derimot, skulle helsa til hjuldyra vise seg å vedvare. 60 prosent av dem holdt seg parasittfrie resten av eksperimentet. Enda lengre perioder med uttørking ga opptil 90,5 prosent friske hjuldyr.
Tatt av vinden
Annonse
Parasittene i forsøket sprer seg mest i vann, mens bdelloid rotifer-dyra kan sveve med vinden i hundrevis av kilometer.
I et forsøk for å iscenesette dette, plasserte forskerne en petriskål med kraftig soppinfiserte hjuldyr i et vindkammer med svak bris. Flere tomme slike skåler var plassert 30 til 40 centimeter unna inni kammeret.
Etter bare en uke, hadde like mange parasittfrie populasjoner landet i disse skålene, som det var etter tre uker med bare inntørking.
“Funnene våre demonstrerer at tørking og vindflukt sammen, selv i kortere perioder, gjør det mulig for denne typen bdelloid rotifer å spre seg, uten at den dødelige sopparasitten slår følge”, skriver forskerne i artikkelen i Science.
- Dette gjør dem i stand til å effektivt unnvike sykdomsbærerne uten sex – de bruker en mekanisme som ingen andre dyr kan kopier, etter hva vi kjenner til, sier sier Paul Sherman i pressemeldingen fra Cornell University.
C. G. Wilson og P. W. Sherman. Anciently Asexual Bdelloid Rotifers Escape Lethal Fungal Parasites by Drying Up and Blowing Away. Science. Årgang 327, 29.januar 2010.
