Geitekillingen som kunne mekre med aksent

Geitekillinger kan mer enn å telle til ti. De kan også lære å mekre som sine jevnaldrende.

Publisert
Geitekillinger kan utvikle sin egen aksent, påvirket av det sosiale miljøet de lever i. (Foto: Elodie Briefer)
Geitekillinger kan utvikle sin egen aksent, påvirket av det sosiale miljøet de lever i. (Foto: Elodie Briefer)

Har du sett melkereklamen med kuene som snakker dialekt fra stedet de kommer fra?

I en av filmene dukker det også opp ei geit som snakker kav nordnorsk.

Kan reklamefolkene ha vært nærmere sannheten enn de har visst?

Ny forskning viser at geitekillinger som holder seg i samme gjeng i de første ukene etter at de er født kan utvikle sin egen måte å mekre på.

De etablerer sin særegne uttale eller aksent.

Hel- og halvsøsken

Forskerne Elodie F. Briefer og Alan G. McElligott ved Queen Mary University of London har studert en type kallelåt som geitekillingene bruker til å holde kontakt med andre dyr i flokken.

Resultatene er presentert i tidsskriftet Animal Behaviour.

Briefer og McElligott undersøkte helsøsken og halvsøsken som holdt sammen i ulike sosiale grupper.

Lyden fra de geitekillingene ble tatt opp, analysert og sammenlignet. Ikke uventet lignet kallelåtene fra helsøsken på hverandre.

Det tyder på at genene spiller en rolle for måten geitekillingen mekrer på.

Egen aksent

Men mer interessant er det at studien også viser at geitekillinger som kun var halvsøsken, men holdt til i samme gjeng, hørtes like ut.

Ulike killing-gjenger hadde hver sin typiske måte å framføre kallelåten på.

1 / 2

Klikk på tallene for å høre lydene. Disse to lydfilene inneholder kallelåt fra to geitekillinger fra samme gruppe. (Lyd: Queen Mary University of London.)

1 / 2

Klikk på tallene for å høre lydene. Disse lydfilene inneholder samme låt fra to geitekillinger fra en annen gruppe. (Lyd: Queen Mary University of London.)

Likheten innad i gruppene var mer markert da geitekillingene var fem uker gamle enn da de var én uke gamle, noe som tyder på at dyra kan lære av hverandre og utvikle en egen aksent i sosiale grupper.

Siden alle dyra vokste opp under samme betingelser, har miljøet antagelig ikke spilt noen rolle.

Koselåt

Lyden forskerne studerte er en mekring geitekillingene gir fra seg når de i situasjoner fri for stress, nærmest en koselåt.

De har ikke studert forskjeller hos voksne geiter.

Geitekillingene i studien var dverggeiter, en geiterase som hører til den vanlige tamgeita, men som er mindre enn norske geiter. Alle dyra hadde samme far, men ulike mødre.

I det fri gjemmer killinger av villgeiter seg for rovdyr den første uka etter fødselen. Denne perioden kan også bidra til å styrke båndene mellom mor og avkom.

Deretter blander geitekillingene seg med jevnaldrende i geiteflokken.

Mye av den samme atferden har geitekillinger av tamgeit når de får anledning til det.

- Flokkdyr

- Geiter er naturlig flokkdyr. Geitekillingene danner undergrupper innenfor flokken, sier professor Knut E. Bøe ved Universitetet for miljø og biovitenskap.

Det er disse gjengene av geitekillinger som er det sosiale miljøet der en ensartet uttale av kallelåten utvikler seg.

Bøe har ikke forsket på lydene til geita. Generelt er det lite forskning på dette husdyret.

- Geita er fattigmannens ku. Bønder i fattige land og karrige områder holder ofte geit, sier Bøe til forskning.no.

Geitekillinger holder sammen i flokk fra de er noen uker gamle. (Foto: Elodie Briefer)
Geitekillinger holder sammen i flokk fra de er noen uker gamle. (Foto: Elodie Briefer)


- Ikke geitedialekt

Det de britiske forskerne nå har påvist er at dyra kan få en egen aksent i ulike grupper. Det er ikke det samme som dialektforskjeller.

Det hadde vært en fin tanke om geita på Karlsøy i Troms ”snakket” annerledes enn de i Ottadalen. Men forskning.no leter forgjeves etter belegg for tanken om at det finnes dialektforskjeller som de i melkereklamen.

Ola Søgnesand er prosjektleder for prosjektet Geit i Vekst og reiser mye rundt til geitebønder i hele landet. Han er tvilende til om det finnes geitedialekter, men har et åpent sinn.

- Jeg skal ikke avvise at det finnes forskjeller mellom ulike besetninger og på ulike steder. Men jeg har ikke tenkt den tanken, sier han.

Åpner grinda

Han antar at om det finnes nyanser fra gård til gård eller sted til sted ville de være vanskelige å fange opp.

Men hvem vet hva man ville finne dersom man først bestemte seg for å lytte, og dessuten tok i bruk utstyr for å analysere lyd på samme måte som de britiske forskerne?

At det er kommunikasjon mellom mor og barn hos geita er derimot ikke vanskelig å høre. Og at geita er klok er det ingen i tvil om.

- Geita er smart. Akkurat det kan jeg slå fast, sier Søgnesand til forskning.no.

Den er blant annet en ekspert på å åpne grinder og å finne ut av nytt teknisk utstyr som fôrautomater og lignende.

Lyder og språk

Geita kan gi oss mer kunnskap om hva som skiller og forener dyr og menneske når det gjelder lyder og språk.

De britiske forskerne mener at funnene deres kan peke mot en felles tidlig utvikling av kommunikasjon med lyd hos pattedyr. Det kan være de samme evolusjonsmessige mekanismene som til slutt ga oss mennesker evnen til språk.

I dyreriket er det fuglene som har største evne til å lære inn lyder fra foreldre eller andre individer.

Tidligere har man antatt at utvikling av lyder hos pattedyr i hovedsak har vært genetisk bestemt.

Unntaket er mennesker og noen dyregrupper, som flaggermus og hvaler. Den nye studien tyder på at geita kan legges til den eksklusive lista.

1 / 2

Klikk på tallene for å høre lydene. To lydfiler med samme låt som over, fra en tredje gruppe med geitekillinger. (Lyd: Queen Mary University of London)

Referanse:
Elodie F. Briefer og Alan G. McElligott: Social effects on vocal ontogeny in an ungulate, the goat, Capra hircus, Animal Behaviour, under publisering februar 2012.

Forsidebildet viser en geitekilling. (Foto: Eloide Briefer)